I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Illustrasjon av bioenergi av reststoff fra tømmer

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Title

Generasjonsskifte i Halden

Med dagens teknologi har Ingeborg og faren, Fritz Anker-Rasch (62), full oversikt over tilstanden i skogen, blant annet hvor det må plantes mer trær. Det er mildt sagt mye som har forandret seg i skogbruket siden tippoldeforeldrene til Ingeborg kjøpte skogen på 1890-tallet.

På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen. I 1930 kom den alvorlige beskjeden: Skogen vår var uthogd og glissen, og det stod dårlig til med gjenveksten. En snuoperasjon ble satt i gang.

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene våre. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring.

Massiv skogplanting

Takket være den iherdige innsatsen på 50- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden. Også miljøhensynene i skogbruket har endret seg betraktelig gjennom tidene.  

Miljøhensyn i Skogbruket

I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til drastiske endringer for de artene som befinner seg der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. 


I Halden har Ingeborg satt av flere såkalte nøkkelbiotoper i skogen sin. Dette er viktige skogsområder som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting, skogen får vokse og dø helt naturlig.

Siden år 2000 har praktisk talt 100 prosent av det norske skogbruket vært miljøsertifisert.

Skogeierens høyre hånd

– Med dagens teknologi og digitale data kan jeg på noen få sekunder få full oversikt over et skogsområde. Før en hogst går jeg alltid inn og sjekker hva skogeier må ta hensyn til. Det kan være alt fra å sjekke hvor bløtt det er i skogen for å få minst mulig kjøreskader i naturen, til å ta hensyn til artsmangfoldet og viktige nøkkelbiotoper, forteller Simen.

Et annet miljøhensyn er å sette igjen trær langs elver og bekker for at det skal bli en stabil kantsone. Målet er å få mindre erosjon, sikre vannkvaliteten og ta hensyn til arter som lever i overgangssonene mellom vann/myr og skog. 

Tid for hogst

Når maskinen er i gang, er det lurt å holde litt avstand. I motsetning til motorsagfellingen i gamle dager, kapper og kvister denne maskinen tømmeret svært effektivt. Martin har full kontroll bak spakene. 

Også Martin må ta viktige miljøhensyn, under strenge krav fra skogbrukslederen. Sammen går de gjennom hvor det er satt viktige nøkkelbiotoper og hvilke områder som er for bløte å hogge i. De blir også enige om hvor det skal settes igjen kantsoner og livsløptrær. 

Livsløpstrær er trær som settes igjen på flata i forbindelse med hogst. De skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig. Slike trær er blant annet viktige for hakkespetter og insekter. 

Når hogsten er over, må eventuelle dype spor i skogen rettes opp. Tømmeret plasserer Martin langs skogsveien, slik at det er lett for tømmerbilen å hente det ut av skogen. I området hvor det er hogget skal det etter hvert plantes nye trær.

Tid for planting

Denne gangen planter Ingeborg og faren selv. De bruker enkle, men effektive redskaper. Med planter i beltet beveger de seg møysommelig over hogstflaten og sørger for at plantene sitter godt før de beveger seg videre.

– I årene etter plantingen er det viktig å ta vare på den nye skogen. Kanskje må vi inn og fjerne noe buskas for å gi de små trærne mer lys, eller kanskje det må plantes mer. Vi følger alltid nøye med på ungskogen vår, det er jo de som skal gjøre nytte for seg i fremtiden, forteller Ingeborg.

I Norge hogges det 13 millioner kubikkmeter skog hvert år. Samtidig vokser skogen med 25 millioner kubikkmeter i året. Selv om skogen vokser mer enn vi hogger, betyr ikke det at vi kan doble hogsten. I Norge har vi på kort sikt potensiale til å øke hogsten med 15-20 prosent uten at det går utover en bærekraftig forvaltning.

Fremtidens skogbruk

Miljøsertifiseringen har gitt et stort miljøløft i norsk skogbruk de siste 20 årene. Gjennom dette miljøarbeidet har skogeierne satt igjen omtrent 10 millioner livsløpstrær, 6 millioner dekar skog til kantsoner og 3 millioner dekar skog for å ta hensyn i myr- og sumpskog og i edelløvskog, for å nevne noe. 

Fordi det grønne skiftet er avhengig av de produktene som kommer fra skog- og trenæringen, krever det at vi gjør en enda bedre jobb fremover.  

– Som skogeier kommer jeg til å hogge trær som foreldrene og besteforeldrene mine plantet i sin tid, det sier mye om hvilket ansvar jeg har. For meg handler et bærekraftig skogbruk om å etterlate skogen i like god eller bedre stand enn da jeg fikk den. Vi planter jo for fremtiden, avslutter Ingeborg.

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

Finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

Fra fossilt til fornybart – Norge har en luke på rundt ti år

I en gammel låve på Lønset utenfor Oppdal har industridesigner Endre Hals bygget sin egen, lille skifabrikk. Her produserer han rundt 300 par toppturski i året – kun på forespørsel, og med et mål om å ha null overskuddsproduksjon.

Etter å ha studert industridesign i Oslo, bestemte Endre seg for å flytte til Oppdal og realisere drømmen om å åpne en skifabrikk. Selv om han er over middels glad i skikjøring, var det først og fremst materialmangfoldet som trakk han mot skiproduksjon.

– Ski er et produkt sammensatt av mange ulike type materialer. Både kompositter, trekjerne, metall og ulike type plastmaterialer skal fungere godt sammen, noe som gjør produksjonen utfordrende og spennende, forteller han.

Endre har drevet skiproduksjon fra det hjemmesnekrede verkstedet sitt de siste ti årene. Selv om han stadig blir kontaktet av folk fra utlandet, er det Norge og Oppdal som ligger hjertet hans nær.

– Jeg leverer først og fremst ski til nærmarkedet, for å minimere miljøavtrykket vårt. Som industridesigner er det viktig for meg å få materialer inn på et verksted, kjenne på de og bygge, maskinere, frese, presse og trykke helt til jeg har satt sammen et skikkelig produkt, forteller Endre.

Hadde det vært opp til Endre, hadde det vært et mye større mangfold av folk som produserer varene sine lokalt.

– Vi er vant til en helt vanvittig livsførsel, hvor vi ikke aner hvordan produktene vi bruker faktisk produseres. Vi har mistet all kunnskap om hvordan ting skal håndteres og repareres. Med EVI ski ønsker jeg å ta tilbake den kunnskapen, og vise folk at dette er mulig å få til. Det er mulig å drive en lønnsom, lokal bedrift, forteller han.

Navnet EVI står for Evolving Industries, og for Endre handler det om å alltid være i utvikling.

– Da jeg startet opp skifabrikken i 2008, begynte jeg med ren skreddersøm av ski under merket Prog, som vi fortsatt lager. I 2011 startet jeg EVI ski, som er faste modeller, men utviklet etter såkalte evolusjonsalgoritmer. Begge skimerkene produseres på samme måte og kun på etterspørsel, forskjellen er hvordan selve filene i programvaren jeg bruker håndteres. Som industridesigner er det viktig for meg å være i konstant utvikling, både konstruksjonsmessig og formmessig, forteller Endre.

Men i EVI skjuler det seg også en usynlig G i slutten av merkenavnet. I dårlige skisesonger blir det destruert store mengder ski, noe som ikke bare går utover skiprodusenter rent økonomisk, det går også utover miljøet. Endre lager ikke mer ski enn akkurat det som bestilles, og enda viktigere; skiene hans skal vare så lenge som overhodet mulig.

­– Når jeg har laget et par ski og de er brukt i en del år, tar jeg de gjerne inn igjen på verkstedet. Her kan jeg plukke av skadde deler og flå skiene. Da er det kun trekjernen som består, fordi det er det materialet som er mest varig i skikonstruksjonen, forteller han.

I verkstedet beholder Endre trekjernen, men bytter ut stålkanter, komposittlag og legger på ny grafikk. Deretter selger han skiene som et nytt produkt. Den usynlige G’en representerer noe som har blitt større, et produkt som har fått en merverdi – et produkt som nærmest kan vare evig.

– Det er sånn jeg skulle ønske at større deler av industrien også kunne tenke. Vi må lage produkter som i utgangspunktet er designet for å kunne bli noe mer enn det var da produktet ble solgt for første gang. Mye av dette kan gjøres på designstadiet, men det krever også at vi sitter på produksjonen selv, og ikke minst, at vi kan nok om materialene vi bruker, forteller han.

Trekjernen i ski har alltid blitt forsøkt byttet ut med andre materialer, men i dag er den gjennomgående i alle type ski. Det er ikke tilfeldig, sier Endre.

– Tre er et helt uovervinnelig materiale. Se bare på gamle ski som har fått slag og bank gjennom mange år. Alt materialet kollapser, men trekjernen består. Tre er jo naturens eget superkompositt, egentlig. Man greier ikke matche tre med noen andre kunststoffmaterialer. I tillegg har en tømmerstokk mange ulike egenskaper etter hvilken side av stokken du skjærer ut fra, og for oss skaper det mange muligheter. Når vi får inn ti kubikk med tre, kan vi sortere ut treverket etter ulike egenskaper, noe som gir oss den variasjonen vi trenger til hele produktsortimentet vårt, forteller Endre.

I verkstedet går det mest i osp og ask, men for Endre handler valg av tremateriale mer om kvalitet enn konkret type tre.

– Jeg er opptatt av kvaliteten på treverket, hvor rettvokst det er og ikke minst, hvor kvistren den er. Nå for tiden har jeg veldig god tilgang på osp, som gir fantastiske toppturski fordi plankene har veldig lav og jevn egenvekt til innerste delen av kjernen. Også er osp lett å maskinere og fin å forme i.

Det er ikke bare trematerialene som knytter Endre tett til naturen. En kort kjøretur unna verkstedet ligger flotte skiområder, enten det er topptur eller skikjøring i alpinanlegg.

– Oppdal er jo episenteret for alt som har med skikjøring i Norge å gjøre, for å bruke litt store ord. Jeg liker å si at jeg har flyttet så langt unna folk som mulig. Det er noe med det å leve så tett på naturen som vi gjør. Her på gården lever jeg drømmelivet mitt, jeg har verkstedet mitt rett utenfor døra og tusen høydemeter rett bak huset. Det blir ikke bedre enn det, forteller Endre.

Per dags dato har EVI ski 21 ulike modeller, i tillegg til at de skreddersyr etter bestemte ønsker fra kunden. De siste tiårene har skiproduksjonen vært i stor utvikling, men ifølge Endre nærmer vi oss i dag den opprinnelige skien.

– Skiproduksjonen har gått i bølger de siste tiårene. På 90-tallet var det carvingski som gjaldt, på 00-tallet kom de litt bredere skiene, og utover 2000-tallet var det rocker-skiene som var mest populære. I dag nærmer vi oss en form som minner mer om den opprinnelige skien som har blitt gravd opp av myrer og isbreer som har smeltet. Skien har på mange måter funnet tilbake til sin universale form, det syns jeg er veldig appellerende, sier Endre.

Uavhengig av hvordan type skimodeller som vil lages i fremtiden, er det én ting Endre er sikker på aldri vil forandres.

­– Jeg tror kjernen i skien alltid vil bestå av tre. Tar vi med klimaregnskapet i tillegg, er det jo helt innlysende. Vi må prøve å krympe det søppelberget vi hele tiden produserer på. Tre binder karbon, og det er noe vi kan bruke igjen og igjen. Det er jo derfor jeg grunnla EVI ski, for å kunne lage ski som skal vare så lenge som mulig, avslutter han.

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

På den gamle skolen måtte de ansatte lufte så å si året rundt på grunn av dårlig inneklima. 

– Elevene var ofte slappe og slet med hodepine. Etter at den nye skolen kom på plass har vi knapt nok luftet en eneste dag, forteller Thomas Berge, lærer ved Ulsmåg skole.


Skolen er bygget med en bærekonstruksjon i massivtre og limtre, og utvendig kledd med varmebehandlet furu. At den ble bygget i tre, var ikke et tilfeldig valg. Ved å bruke naturlige materialer ønsket arkitekt Ola Roald å skape en skole som både er estetisk fin, slitesterk og ikke minst, bra for helsen.

– Luften i skoler har historisk sett vært dårlig, i hvert fall de siste 20-40 årene. Tre er et fantastisk materiale da det puster og er med på å stabilisere inneklimaet. I tillegg er nærheten til naturen en veldig fin arkitektonisk kvalitet. Å ta naturen inn i bygget kan høres ut som en klisjé, men jeg tror vi mennesker har et mye nærmere forhold til naturen enn det vi kanskje vanligvis er bevisst på, forteller Ola Roald.

Jørgen Tycho, som også er arkitekt, og daglig leder i trekompetanse-huset Oslotre, var med å utvikle, produsere og montere Ulsmåg skole. Han forteller at trematerialer påvirker inneklimaet gjennom trevirkets innebygde egenskaper.

– Tre er hygroskopisk, noe som betyr at det kan ta til seg og gi fra seg fuktighet. Det er også hygrotermisk, noe som vil si at treet fungerer som et passivt varmebatteri. Når du tilsetter fukt, avgir treet lagret varme. Det er grunnen til at du ofte får den varme og behagelige følelsen når du kommer inn i et rom med mye trevirke, forteller Jørgen.

Det gjøres mye forskning på tre og mulige helsefordeler. I en østerriksk undersøkelse fra 2011 kom det fram at barn som ble undervist i et rom laget av heltre, reduserte hjerteslag per dag med 8600, noe som tilsvarer seks slag færre per minutt.

– Jeg vil ikke si vi har empiri for det ennå, men det begynner å komme såpass mange like rapporter fra forskere over hele verden at vi kan trekke noen slutninger. Det man ser, er at man i rom med tre har et lavere stressnivå, mindre sykefravær og mindre vondt i hodet. Gjennomsnittsnordmannen lever 85 prosent av livet sitt innendørs. Det er klart at de materialene vi omgir oss med innendørs har en påvirkning på helsen vår, forteller Jørgen.

Professor Anders Q. Nyrud, som underviser og forsker på treteknologi og skogindustriell økonomi ved NMBU, er også positiv til forskningen på helseeffekter ved bruk av tre i bygg. 

– Vi er i ferd med å utvikle ny kunnskap om hvordan trevirkets egenskaper kan brukes til å forbedre miljøegenskaper og innemiljø for moderne bygg. Det er flere fagmiljøer som har begynt å interessere seg for disse temaene, og jeg forventer at denne forskningen vil bidra til bedre og sunnere bygg, forteller Nyrud. 

At både elever og ansatte omgir seg med tre på nye Ulsmåg skole, har ifølge rektor vært utelukkende positivt.

– For mitt vedkommende har bygget og inneklimaet mye å si for arbeidsmiljøet. Sånn er det jo for barna også. Har du gode omgivelser, får du et bedre læringsmiljø. I løpet av de siste årene har Ulsmåg skole gått fra å være en skole som ikke en gang hadde godkjent inneklima, til å bli en slags foregangsskole. Det er vi veldig stolte av, forteller rektor Trude Halland Wedervang.

Som arkitekt ønsket Ola Roald å skape en god atmosfære i skolebygget, for både store og små. Fem år senere får han fortsatt positive tilbakemeldinger.

– Det første folk sier når de kommer inn i bygget, er at de synes det er så behagelig. Det er det treverket som bidrar til. I tillegg har vi lagt til rette for nok dagslys, slik at du hele tiden opplever bygget som lyst og åpent. Målet med et bygg må jo være at man har lyst til å være inne i bygget. Det føler jeg vi har fått til med Ulsmåg skole, avslutter Ola.

Studie SOS – Schule ohne Stress | P. Seebacher – Holzcluster Steiermark, AT-Graz 2011.

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 