Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

Generasjonsskifte i Halden

Med dagens teknologi har Ingeborg og faren, Fritz Anker-Rasch (62), full oversikt over tilstanden i skogen, blant annet hvor det må plantes mer trær. Det er mildt sagt mye som har forandret seg i skogbruket siden tippoldeforeldrene til Ingeborg kjøpte skogen på 1890-tallet.

På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen. I 1930 kom den alvorlige beskjeden: Skogen vår var uthogd og glissen, og det stod dårlig til med gjenveksten. En snuoperasjon ble satt i gang.

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene våre. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring.

Massiv skogplanting

Takket være den iherdige innsatsen på 50- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden. Også miljøhensynene i skogbruket har endret seg betraktelig gjennom tidene.  

Miljøhensyn i Skogbruket

I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til drastiske endringer for de artene som befinner seg der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. 


I Halden har Ingeborg satt av flere såkalte nøkkelbiotoper i skogen sin. Dette er viktige skogsområder som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting, skogen får vokse og dø helt naturlig.

Siden år 2000 har praktisk talt 100 prosent av det norske skogbruket vært miljøsertifisert.

Skogeierens høyre hånd

– Med dagens teknologi og digitale data kan jeg på noen få sekunder få full oversikt over et skogsområde. Før en hogst går jeg alltid inn og sjekker hva skogeier må ta hensyn til. Det kan være alt fra å sjekke hvor bløtt det er i skogen for å få minst mulig kjøreskader i naturen, til å ta hensyn til artsmangfoldet og viktige nøkkelbiotoper, forteller Simen.

Et annet miljøhensyn er å sette igjen trær langs elver og bekker for at det skal bli en stabil kantsone. Målet er å få mindre erosjon, sikre vannkvaliteten og ta hensyn til arter som lever i overgangssonene mellom vann/myr og skog. 

Tid for hogst

Når maskinen er i gang, er det lurt å holde litt avstand. I motsetning til motorsagfellingen i gamle dager, kapper og kvister denne maskinen tømmeret svært effektivt. Martin har full kontroll bak spakene. 

Også Martin må ta viktige miljøhensyn, under strenge krav fra skogbrukslederen. Sammen går de gjennom hvor det er satt viktige nøkkelbiotoper og hvilke områder som er for bløte å hogge i. De blir også enige om hvor det skal settes igjen kantsoner og livsløptrær. 

Livsløpstrær er trær som settes igjen på flata i forbindelse med hogst. De skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig. Slike trær er blant annet viktige for hakkespetter og insekter. 

Når hogsten er over, må eventuelle dype spor i skogen rettes opp. Tømmeret plasserer Martin langs skogsveien, slik at det er lett for tømmerbilen å hente det ut av skogen. I området hvor det er hogget skal det etter hvert plantes nye trær.

Tid for planting

Denne gangen planter Ingeborg og faren selv. De bruker enkle, men effektive redskaper. Med planter i beltet beveger de seg møysommelig over hogstflaten og sørger for at plantene sitter godt før de beveger seg videre.

– I årene etter plantingen er det viktig å ta vare på den nye skogen. Kanskje må vi inn og fjerne noe buskas for å gi de små trærne mer lys, eller kanskje det må plantes mer. Vi følger alltid nøye med på ungskogen vår, det er jo de som skal gjøre nytte for seg i fremtiden, forteller Ingeborg.

I Norge hogges det 13 millioner kubikkmeter skog hvert år. Samtidig vokser skogen med 25 millioner kubikkmeter i året. Selv om skogen vokser mer enn vi hogger, betyr ikke det at vi kan doble hogsten. I Norge har vi på kort sikt potensiale til å øke hogsten med 15-20 prosent uten at det går utover en bærekraftig forvaltning.

Fremtidens skogbruk

Miljøsertifiseringen har gitt et stort miljøløft i norsk skogbruk de siste 20 årene. Gjennom dette miljøarbeidet har skogeierne satt igjen omtrent 10 millioner livsløpstrær, 6 millioner dekar skog til kantsoner og 3 millioner dekar skog for å ta hensyn i myr- og sumpskog og i edelløvskog, for å nevne noe. 

Fordi det grønne skiftet er avhengig av de produktene som kommer fra skog- og trenæringen, krever det at vi gjør en enda bedre jobb fremover.  

– Som skogeier kommer jeg til å hogge trær som foreldrene og besteforeldrene mine plantet i sin tid, det sier mye om hvilket ansvar jeg har. For meg handler et bærekraftig skogbruk om å etterlate skogen i like god eller bedre stand enn da jeg fikk den. Vi planter jo for fremtiden, avslutter Ingeborg.

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Thina Saltvedt mener finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

– Norge har en luke på rundt ti år

Illustrasjon av bioenergi av reststoff fra tømmer

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Bygget har satt en helt ny standard for hva som er mulig å få til innen trebygg, og har blitt et viktig landemerke for lokalbefolkningen, forbipasserende og byggebransjen både nasjonalt og internasjonalt.

Verdens høyeste trehus

Det spektakulære bygget strekker seg 18 etasjer opp i luften og huser hotell, leiligheter, kontorer, restaurant, takterrasse og et svømmeanlegg.

18 etasjer

Mjøsbadet i bunn har allerede blitt et populært tilbud blant lokalbefolkningen. Det offentlige badet består av to basseng, som blant annet brukes til skolesvømming for elever i Ringsaker kommune. 

Selve bærekonstruksjonen i Mjøstårnet består av limtre i søyler, bjelker, diagonaler og dekker, og massivtre i heis- og trappesjakter.

Initiativtakeren bak det innovative prosjektet er byggherren og brumunddølen Arthur Buchardt i AB Invest. Etter Parisavtalen ønsket han å vise verden at det er mulig å begrense CO₂-utslipp ved å bygge høyt og stort i tre. 

Et bærekraftig pilotprosjekt

Ved byggingen av Mjøstårnet ble det tatt i bruk en helt spesiell monteringsmetode. Bjelkene fra Moelven kom ferdig bearbeidet til byggeplassen, uten noen form for prøvemontering. Det er en tidseffektiv monteringsmåte som krever presisjon på høyt nivå. Alt må passe på millimeteren. 

Ingeniørkunst i verdensklasse

Selve monteringen ble gjort med en stor kran på byggeplassen, hvor fire-fem etasjer ble heist opp av gangen. På den måten kunne man heise på plass nesten 20 meter av bygget i ett løft. 

20 meter i ett løft

Denne byggemetoden sørget for at det gikk langt raskere å bygge Mjøstårnet enn hva det ville gjort med mer tradisjonell byggeskikk. Da verdens høyeste trehus stod ferdig i mars 2019, hadde Moelven heist på plass flere hundre limtrebjelker i løpet av ti måneder. 

Bygg- og anleggsbransjen står for en tredjedel av alle globale klimagassutslipp. Å bygge i tre kan være med på å redusere disse utslippene. 

Kortreist og klimasmart

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Skogen tar nemlig opp og lagrer CO₂. Når vi bruker tre som byggemateriale, forblir disse gassene lagret i treverket. På den måten fungerer trebygg som karbonlager. Fordi treverket i Mjøstårnet i tillegg kommer fra nærområdet, er bygget både kortreist og klimasmart.

Norske trær som brukes i tømmerbygg er mellom 70 og 80 år gamle før de hugges ned og får et nytt liv i noen av landets mest moderne bygg, som Mjøstårnet. Selv om vi hogger i skogen, betyr ikke det at vi får mindre skog i Norge. 

En fornybar naturressurs

Som byggemateriale er tre også prisgunstig, bestandig, lett å bearbeide, sterkt og ikke minst brannsikkert. 

Brannsikkert

For selv om Mjøstårnet er bygget i tre, betyr ikke det at det er mer brannfarlig enn andre bygg. Faktisk er det heller motsatt. Ifølge brannrådgiver Even Andersen, er Mjøstårnet det siste bygget som brenner ned langs Mjøsa.

Basert på beregninger og tester som er utført, er bæresystemet i Mjøstårnet dimensjonert til å opprettholde bæreevnen sin i løpet av et fullstendig brannforløp, og det er tatt hensyn til svært mange eventualiteter.

Med Mjøstårnet har Norge bevist at vi har kompetanse på trebygg som er både langt fremme og unik. Verdens høyeste trehus er på mange måter er en forsmak på fremtidens bygg.

Fremtidens bygg

AB Invest • Voll Arkitekter • Moelven Limtre • HENT Entrepenør • RVT • Sweco

Involverte

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

Lillehammer satser på tre

Nordre Ål barneskole

Gartnerhagen bo- og servicesenter

Ved å bygge i tre kan kommuner effektivt bidra til mindre CO₂-utslipp. Det siste året har Lillehammer åpnet både ny barneskole og nytt omsorgsbygg, som begge er bygget i tre.

Title

Gris kan spise flis

I et laboratorium på Ås har det skjedd en revolusjon innen dyrefôrproduksjon. I et vellykket forsøk har Foods of Norway fôret opp griser på norsk tømmer i stedet for vanlig kraftfôr. Grisene gikk passende nok under fellesnavnet Woody da de gnafset i seg pellets basert på norsk granflis.


Dyrefôret i Norge består i dag blant annet av importert soyamel fra Brasil. I en verden med politisk uro, store klimaendringer og sterk befolkningsvekst, kan vi ikke bare basere oss på importert mat. Vi trenger andre, mer bærekraftige løsninger.

– Vi er nødt til å bli mer selvforsynte i Norge. Det gjelder ikke bare maten vi mennesker spiser, men også maten husdyrene våre trenger. Husdyrprodukter spiller fortsatt en viktig rolle i norsk kosthold, men vi har ikke store landbruksarealer tilgjengelig for å dyrke dyrefôr. Det vi derimot har mengder av, er for eksempel biprodukter fra skogbruket, forteller Margareth Øverland. 


På bioraffinerilabben på Ås Campus blir norske grantrær gjort om til gjær, som forskerne har funnet ut fungerer som en proteinkilde i smågrisfôr.

Kort forklart blir tømmeret gjort om til flis, som deretter blir omgjort til sukker ved hjelp av spesielle enzymer som er utviklet på NMBU (i samarbeid med Borregaard). Sukkeret puttes så i en bioreaktor sammen med enkelte gjærstammer som vokser på sukkeret. Gjæren blir etter hvert høstet, filtrert, sentrifugert og tørket til et svært proteinrikt gjærmel. Til slutt lages det små pellets med gjærmel som gis til grisene.

– Gjær laget av trær har vist seg å være en høyverdig proteinkilde. Faktisk kan denne gjæren erstatte opptil 40 prosent av andre, mer tradisjonelle proteinkilder, som for eksempel soya. Det betyr ikke at vi skal kutte ut all import av soya, som fortsatt vil være en viktig ingrediens i norsk dyrefôr fremover, men at vi jobber for å bli mer selvforsynte enn det vi er i dag, sier Margareth.


Dersom dyrefôr fra skogen skal kommersialiseres, betyr ikke det at vi må hogge ned masse trær utelukkende til fôrproduksjon. Det handler om å utnytte restene fra skogbruket på en best mulig måte.

– Man trenger ikke bruke den beste delen av tømmerstokken til å lage grisefôr. Vi er selvfølgelig svært positive til dette prosjektet, ikke bare fordi norske grantrær får enda flere bruksområder, men fordi det er nok et bevis på at den norske skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund.

Fordi forsøkene på Ås har gitt svært gode resultater, mener Foods of Norway det haster med et gjennombrudd i fremstillingsmetoder, slik at fôret faktisk kan kommersialiseres. Det jobbes med å dokumentere tilleggseffekter på dyrehelse og klima – altså hvilke verdier det nye dyrefôret har foruten om å være en god proteinkilde.

– Vi ser for eksempel at smågrisene som er fôret opp på flis har mindre tarmproblemer. Det vil øke både verdien og lønnsomheten av å produsere gjær til fôrproduksjon. Vi må også jobbe videre med å optimalisere hele prosessen, slik at produksjonen kan bli så kostnadseffektiv som mulig, forteller Margareth.

Foods of Norway skal finansieres ut 2023. I tillegg til forskning på flis som grisefôr, jobber de nå også med utvikling av fôr til både laks og melkekyr.

Økt befolkningsvekst og klimaendringer gjør at verden står overfor store utfordringer – ikke minst når det gjelder matproduksjon. I fremtiden kan vi ikke lenger fôre dyra våre med menneskemat. 