Det er stor sannsynlighet for at vaniljesmaken i sjokoladen eller iskremen du spiste sist kommer fra skogen eller fra oljen i Nordsjøen. Vanilje er verdens mest brukte smaks- og aromastoff, men under to prosent kommer fra vaniljeorkideen. 

Smaken av norske grantrær

En vedlikeholdsfri drømmehage

Interiørentusiasten Tina Stuestøl har laget drømmehagen sin - en lun og romslig hage med mange ulike soner og funksjoner. Uteplassen består av en harmonisk kombinasjon av tre, stein, planter og vann.  

Siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,85 grader. Mesteparten av denne temperaturstigningen har foregått de siste 70 årene. De høye klimagassutslippene skyldes bruk av olje, kull og gass – også kalt fossile ressurser.

– Når vi slipper ut klimagasser, bidrar vi til at mer av varmestrålingen fra sola stenges inne i atmosfæren. Det gjør at temperaturen på kloden vår øker, og det er dette vi kaller global oppvarming, forteller rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Dessverre har vi allerede merket konsekvensene av denne oppvarmingen, gjennom økt tørke, issmelting, flommer og kraftigere ekstremvær. Snart femti år etter at vi fant sort gull i Nordsjøen, står vi overfor tidenes største utfordring; klimakrisen.

Skal vi nå FNs klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, er vi nødt til å bruke mindre olje og mer av Norges grønne ressurser.

Skog er et av få fornybare råstoff som kan produseres i stor kvanta. Ikke bare fanger skogen karbondioksid fra atmosfæren, den er også stappfull av den fornybare naturressursen tre, som brukt riktig kan redusere utslippene våre betraktelig. Tre kan nemlig brukes til mye mer enn du tror.

– Tre er et klimavennlig byggemateriale som kan brukes i alt fra bolighus til broer og høyhus. Når man bruker tre til dette, blir byggverket i seg selv et karbonlager fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Det er først når byggverket rives og treverket brennes eller råtner, at CO₂-gassene slippes ut i atmosfæren igjen, sier Aarø.

I tillegg til å brukes som byggematerialer, kan tre brukes til en hel rekke andre ting, som råstoff i energiproduksjon, ingrediens i dyrefôr eller i nedbrytbar plast, for å nevne noen. Det er faktisk slik at alle produkter som kan lages av olje, også kan lages av tre. Hvis vi bruker tre til å lage de produktene som vi i dag lager av olje, kan vi spare kloden vår for store fossile klimagassutslipp. Derfor er det viktig at vi bruker skogens potensiale til å produsere denne fornybare ressursen på best mulig måte for klimaet.

Fordi gamle trær i skogen etter et langt liv ikke vokser like mye og tar til seg like mye CO₂ som før, kan vi hogge det og bruke treverket til å erstatte fossile ressurser.

Når karbonet til slutt frigjøres ved nedbryting, fanges gassene opp igjen av nye trær vi har plantet i skogen vår. Slik kan vi bruke skogen til å resirkulere det karbonet som allerede finnes i kretsløpet, uten å måtte tilføre karbon fra fossile ressurser.

Selv om CO₂-utslipp er årsaken til klimakrisen vi nå står overfor, er mennesker helt avhengig av denne gassen. Det er nemlig en viktig ingrediens i fotosyntesen.

Fotosyntesen er en kjemisk prosess som foregår i alle grønne planter. Når planter får vann fra jorda og CO₂ fra atmosfæren, produserer de sukker og oksygen ved hjelp av energi fra sollyset. Sukkeret brukes som byggestoff i plantene, og oksygenet slippes ut i luften slik at vi får puste. 

– Uten fotosyntesen hadde vi ikke hatt trær, og uten trær hadde vi ikke hatt oksygen. CO₂ er rett og slett livsviktig for oss. Det er når det blir for mye CO₂ i atmosfæren, som følge av klimagassutslippene våre, at det blir livsfarlig, forteller Aarø.

Vi skiller gjerne mellom det lange og det korte karbonkretsløpet. Alle levende organismer, enten det er mennesker, planter eller dyr, er bygd opp av karbon. Når vi dør, brytes vi ned, og mesteparten av karbonet forblir i det 

 kretsløpet – enten som CO₂ i atmosfæren, i andre organismer eller lagret i jorden.

En liten del av karbonet synker imidlertid ned til havbunnen hvor det akkumulerer. Det samme skjer i myrer. Det er dette karbonet som etter hvert blir til olje, kull og gass. Fordi prosessen med dannelse av disse fossile ressursene tar tusenvis til millioner av år, sier vi at dette karbonet «fjernes» fra systemet og blir en del av det 

 karbonkretsløpet. Fra naturens side tilføres noe av dette karbonet fra tid til annen tilbake til det korte kretsløpet gjennom vulkanutbrudd, men i det lange løp er CO₂-nivået i atmosfæren stabilt. Eller det vil si, det 

– De siste femti årene har vi, ved bruk av olje, kull og gass, tatt karbon ut av det lange kretsløpet og ført det inn i det korte. Det har ført til at vi har fått mye mer CO₂ i atmosfæren vår enn hva som er naturlig. 

Fordi denne CO₂-tilførselen har foregått over unaturlig kort tid, har ikke naturen klart å tilpasse seg endringene raskt nok, og temperaturen på jorda har økt. Å se på hvordan vi i stedet kan utnytte jordas fornybare ressurser, som skog og tre, er derfor viktigere enn noen gang, forteller Aarø.

Samtidig som vi blir flere og flere mennesker på jorda og levestandarden går opp, må klimagassutslippene ned. Skal vi etterlate oss en grønnere klode, er vi nødt til å ta i bruk mer av jordas fornybare ressurser i stedet for de fossile. Skogen vil spille en sentral rolle i klimasammenheng, men det krever at flere tenker grønt. Det krever at flere tenker tre.


– Så lenge skogen forvaltes bærekraftig, sitter Norge på en enorm, evigvarende naturressurs. En ressurs som kan brukes igjen og igjen, uten at vi ødelegger kloden vår. Skogen er et kretsløp, som vokser, binder og lagrer CO₂. Å opprettholde en levende skog samtidig som vi bruker tre som råstoff, er helt avgjørende for klimaet vårt. Skal vi ha sjans til å nå klimamålene, er vi nødt til å utnytte oss av de mulighetene som ligger i skog- og trebasert næring, avslutter Aarø.

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

I Sarpsborg ligger et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Hos Borregaard trilles tusenvis av kilo tømmer inn hver dag, som brukes til å lage miljøvennlige biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte produkter.

En tømmerstokk består av 45 prosent fiber, 25 prosent sukker og 30 prosent bindemidler. Når tømmeret ankommer Borregaard, fjernes barken og stokken hugges opp til flis.

Gjennom en rekke kjemiske prosesser i bioraffinieriet blir flisen omgjort til lignin, cellulose, vanillin, mikrofibrillær cellulose og bioetanol. Dette kan erstatte olje på en rekke bruksområder innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.

– Hos Borregaard blir nesten 90 prosent av tømmerstokken gjort om til ulike produkter. Restene utnyttes som energi til driften av selve anlegget. Det er med andre ord svært lite avfall knyttet til vår produksjonen. I tillegg jobber vi kontinuerlig med utslippsreduksjoner, noe som gjør at miljøavtrykket vårt er historisk lavt sett i forhold til mengden vi produserer, forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard. 

For at du skal kunne smøre deg med solkrem, legge det perfekte laget med foundation eller få et perfekt malingsstrøk på veggen uten at malingen sprekker opp, er du avhengig av en god konsistens. Også her kommer tømmeret til sin rett.

– Hos Borregaard lager vi mikrofibrillær cellulose, som blant annet forbedrer flyt og tilfører stabilitet og struktur i en rekke produkter. Det kan for eksempel hindre ingrediensene i produktet fra å skille seg. Et godt eksempel på det, er i maling og lakk, eller kosmetikk, forteller Tone.

– Se for deg at du skal legge tannkrem på tannbørsten din. For at den skal legge seg pent på børsten, uten at den renner, inneholder tannkremen ofte cellulose, forteller hun.

Det samme gjelder for enkelte matprodukter og medisiner. I yoghurt ønsker man en relativt tykk konsistens, og i medisiner kan det meste av pillen bestå av cellulose, bortsett fra selve virkestoffet i midten.

Mange tror kanskje at vaniljeis eller parfyme med hint av vaniljesmak eller -lukt inneholder ekte vanilje, men sannheten er at den naturlige vaniljestangen kun dekker mellom 1 og 2 prosent av verdensmarkedets behov for vaniljearoma.

De fleste vaniljearomastoffer utvinnes fra petrokjemisk råstoff, eller olje, som vi kaller det på godt norsk. Som eneste produsent i verden, produserer Borregaard vanillin fra tømmer – et svært bærekraftig alternativ til den oljebaserte vaniljearomaen.

– CO₂-fotavtrykket fra oljebasert vanillin er 29 ganger større sammenlignet med tømmerbasert vanillin fra Borregaard, forteller Tone.

Vanillin kan også brukes i medisiner. Det betyr ikke at medisinen smaker vanilje, men at aromaen maskerer, ellers skjuler den kjemiske smaken. Vanillin brukes i tillegg for å fremheve ulike lukter og smaker, for eksempel hvis man ønsker at noe skal smake enda mer jordbær, eller at enkelte duftkomponenter i parfymen skal lukte mer.

Borregaard leverer også en liten del av celluloseproduksjonen til viskose, blant annet til produksjon av klær. Cellulosen kan med rett behandling ende opp i lange, fine fibre, som kan brukes i tekstiler. Dette er et bærekraftig alternativ til bomull, men også til klær laget av for eksempel akryl eller nylon.

– I produksjon av bomull brukes det enorme mengder vann og plantevernmidler. Klær som er laget av nylon og akryl, er oljebasert. Dermed er cellulose på mange måter et svært godt alternativ innen klesproduksjon, forteller Tone.

I byggebransjen brukes det mye betong, som inneholder store mengder sement. Dette gir store utslipp. Tilfører man lignin fra tømmer i betong, får man flytegenskaper som gjør at man kan bruke mindre vann, og dermed også mindre sement.

– Sementproduksjon står for over fem prosent av verdens CO₂-utslipp. Dermed har det stor klimaeffekt å redusere bruk av sement, sier Tone.

Borregaard har laget bioetanol fra tømmer i over 80 år. Det meste går til innblanding i drivstoff for å redusere klimautslipp forbundet med bensin. Nylig åpnet de et nytt anlegg for å øke produksjonen av såkalt vannfri bioetanol.

– Tømmerbasert biodrivstoff fra Borregaard kutter CO₂-utslippene med hele 85 prosent sammenliknet med diesel. I tillegg er tømmerbasert drivstoff såkalt annengenerasjons biodrivstoff, ettersom det ikke konkurrerer med matvareproduksjon slik som biodrivstoff laget av sukkerrør eller mais gjør, sier Tone.

Også bilbatterier blir mer miljøvennlige med hjelp fra Borregaard. De inneholder nemlig også lignin, som gjør at batteriet varer lenger.

– Ligninet hindrer krystalldannelser i bilbatteriet og øker dermed levetiden på batteriet betraktelig. Ligninet gjør det også lettere å starte batteriet i kalde omgivelser, forteller Tone.

Hos Borregaard har innovasjon høy prioritet. Å finne nye måter å forbedre produktene, utvide markedene og skape nye løsninger er på mange måter selve bærebjelken i bedriften.

– Borregaard har rundt 100 ansatte innen forskning og utvikling, hvorav 34 har en doktorgrad. Forskningen foregår primært ved konsernets felles forskningssenter i Norge, som har rundt 70 ansatte fra ni ulike nasjoner. Vi må hele tiden utvikle oss og fortsette arbeidet med å spesialisere virksomheten, det er først og fremst kompetansen vår vi lever av. Det er det som har ført oss dit vi er i dag, og det er det som skal dra oss enda lenger fremover, avslutter Tone.

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Hvis du har beveget deg rundt i noen av landets byer, er sannsynligheten svært stor for at du har sett de. Utemøblene til Vestre er lett å kjenne igjen – enten det er benker, bord, solstoler, sykkelstativer eller avfallsbeholdere. Felles for alt de produserer, er at det skal gjøre byrommet mer inkluderende.

– Visjonen vår er å skape sosiale møteplasser for mennesker i byene, noe vi i stor grad har klart i mange byer allerede. Det er veldig motiverende at land i Europa og ikke minst, USA nå også har lyst på norsk design med topp kvalitet og lang levetid, forteller daglig leder, Jan Christian Vestre.

Vestre har blant annet levert utemøbler til Times Square i New York, som har opptil 50 millioner besøkende hvert år.

– Det er noe vi er veldig stolte over. Med så mange mennesker innom området hver dag, kan man jo bare tenke seg hvilke krav som har blitt stilt til kvalitet. Nå har vi hatt noen hundre stoler der i et års tid, og sist jeg sjekket var det kun én stol som hadde blitt ødelagt. Det syns jeg er et godt bevis på at vi kan lage produkter av skikkelig god kvalitet her oppe i nord, forteller Jan Christian.

Vestre har et førtitalls ulike produktserier, og jobber sammen med rundt tretti ulike møbel- og industridesignere. Design er bærebjelken i bedriften, noe som har ført til en rekke designutmerkelser opp gjennom.

­– I Vestre preger design hele merkevaren vår. Alt fra produktutvikling, til produksjon og hvordan produktene fremstår i byrommet. Vi opplever av norsk design er mer populært enn noen gang. Det handler ikke bare om de enkle, minimalistiske formene, nærheten til naturen og respekt for materialene. Det handler også om hva norsk design uttrykker, nemlig et samfunn preget av at mennesker skal ha like muligheter. God design skal være tilgjengelig for alle, forteller Jan Christian.

Han mener Norge har potensiale til å eksportere mye mer designprodukter i årene som kommer.

– Den norske samfunnsmodellen er interessant for mennesker langt utenfor våre landegrenser. I Vestre lager vi for eksempel aldri fiendtlig design, det vil si at vi aldri monterer på hindringer på møblene våre med den hensikt at folk ikke kan legge seg ned på benkene. I Norge er dette heldigvis uvanlig, men i mange andre land er det ikke sånn. I Vestre har vi bevisst tatt et sosialt ansvar for å bidra til en mer demokratisk byutvikling, og det er noe vi tviholder på. Det krever at vi er kompromissløse ikke bare når det gjelder kvalitet og levetid, men også når det gjelder design og form, forteller han.

Vestre har integrert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i sin forretningsfilosofi. I dag har de over 150 svanemerkede produkter, de har vært karbonnøytrale i snart ti år, og de reduserer CO2-utslipp samtidig som de vokser.

– All vår produksjon skjer i Sverige og Norge, og den er basert på 100 prosent fornybar energi fordi vi er delvis selvforsynt med energi fra solcellepaneler. I tillegg bruker vi verdens reneste stål og aluminium, og miljøsertifisert, skandinavisk treverk. Jeg er veldig stolt over at vi hele tiden utvikler oss i en mer bærekraftig retning. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål, forteller Jan Christian.

Han mener folk tar feil når de sier at det er vanskelig og dyrt å drive en bærekraftig, lønnsom bedrift i Norge.

– De som sier det minner litt om «hengehuer» som ikke har tro på fremtiden, for sannheten er at forutsetningene for å bygge opp en grønn industri her hjemme sannsynligvis aldri har vært større. Vi har tilgang til ren energi, og vi har tilgang til verdens grønneste råvarer bokstavelig talt rett utenfor fabrikkdørene våre, sier han.

Vestre bruker mye treverk i produksjonen sin, stort sett skandinavisk furu, som linoljeimpregneres for å tåle både vær og vind. Det har vært en viktig bidragsyter i at nye kunder etterspør møblene deres, særlig i det amerikanske markedet.

– På Times Square er skandinavisk furu svært eksotisk fordi de setter pris på å få litt natur inn i asfaltjungelen, men også fordi møblene kommer fra en bærekraftig produksjon med miljøvennlige materialer. Og ikke minst, fordi de er enkle å vedlikeholde.

Vedlikehold er en viktig del av Vestres visjon. De skal ikke lage produkter som ikke skal kunne ha evig levetid.

– Når møblene våre har stått ute i kanskje 20-30 år, kan vi ta de inn igjen på fabrikken og reparere de, forså å selge de ut igjen på markedet, enten til den samme kunden, eller til et helt annet prosjekt hvor noen andre kan få glede av de, forteller Jan Christian.

I fabrikken betyr det å friske opp stålet, gi møblene ny overflatebehandling og bytte ut tredetaljene som kanskje har blitt slitt eller ødelagt.

Vestre opplever at også forbrukerne stiller strengere krav enn tidligere, både til miljøvennlig produksjon, bærekraftige produkter som har lang levetid, og at møblene kan repareres hvis de går i stykker.

– Det er godt å se at flere og flere stiller krav, men det er viktig at produsentene tar hovedansvaret. Vi kan ikke bare tenke profitt, vi er nødt til å tenke på hva som er bra for verden i det lange løp. Også må vi bli flinkere til å fortelle forbrukere at én ting er hva noe koster her og nå, som kanskje er litt dyrere, en annen ting er hva et produkt koster over tid, både for lommeboka og for miljøet. Vi må bli flinkere til å fortelle forbrukerne om hva som faktisk står på spill, slik at de de kan ta opplyste valg om hva de velger å kjøpe, forteller han.

Med stadig nye produktserier og møblering av nye byer hvert år, har Vestre store ambisjoner for fremtiden.

– Vi har et mål om å bli ledende i vår bransje i Europa, noe som ikke lenger er en fjern drøm. Det handler ikke om å selge mest mulig møbler, det handler om å gjøre verden litt bedre gjennom å skape de sosiale arenaene vi trenger i byene, og å ta ansvar for en grønn omstilling. Også håper jeg selvfølgelig at vi når målet om å bli anerkjent som verdens mest bærekraftige møbelprodusent, avslutter Jan Christian.

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

Fra gammelt til grønt

På Haugerud i Oslo har gamle 70-tallsboliger fått moderne fasader med integrerte solceller og ventilasjon. Et godt eksempel på hvordan byer kan få mer energieffektive hus ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt. 

Generasjonsskifte i Halden

Miljøhensyn i Skogbruket

Skogeierens høyre hånd

Tid for hogst

Tid for planting

Fremtidens skogbruk

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

Lillehammer satser på tre

Ved å bygge i tre kan kommuner effektivt bidra til mindre CO₂-utslipp. Det siste året har Lillehammer åpnet både ny barneskole og nytt omsorgsbygg, som begge er bygget i tre.

Thina Saltvedt mener finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

– Norge har en luke på rundt ti år

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge 

Når et tre vokser, fanger det CO₂ fra luften. Men selv ikke alle verdens trær klarer å fange opp alle CO₂-gassene vi slipper ut. Det er fordi vi har brukt masse olje, kull og gass, som har gjort at vi har fått mye mer CO₂ i atmosfæren vår enn hva som er naturlig. Dette har igjen ført til at temperaturen på jorda har økt, også kalt 

Selv om CO₂-utslipp er årsaken til klimakrisen vi nå står overfor, er mennesker helt avhengig av denne gassen. Det er nemlig en viktig ingrediens i 

Husker du den? Vi lærte den i naturfagstimen på barneskolen, men av en eller annen merkelig grunn er den alltid så vanskelig å huske. 

Nå skal du nå få en svært enkel forklaring:

Vi kan altså takke fotosyntesen for at vi har oksygen! Som du skjønner, er CO₂ en svært viktig ingrediens i vår eksistens. Det er når det blir for mye CO₂ i atmosfæren, som følge av klimagassutslippene våre, at det blir livsfarlig. 

Og med livsfarlig mener vi at kloden vår bli varmere og naturen vår ødelegges.

Dette er en del av klimaløsningen

Jo, vi kan plante flere trær, og det gjør vi hvert eneste år. 

Faktisk planter Norge om lag 40 millioner trær i året.

 olje, kull og gass. Skal vi klare det, er vi nødt til å bruke 

 grønne ressurser. Vi er nødt til å bruke mer tre.

Når trær blir gamle, vokser de saktere og fanger mindre og mindre CO₂. Da kan vi hogge det og plante et nytt tre. Treet vi hogger kan brukes til å lage produkter som ofte lages av olje, og det gir mye lavere utslipp. 

Oljen ligger nemlig langt der nede under bakken av en grunn. Når vi henter den opp og bruker den, slipper vi ut enorme mengder CO₂ som naturen ikke klarer å fange opp. Bruker vi mer tre, kan vi hente opp mindre olje og få lavere CO₂-utslipp.

Ting som lages av olje, kan også lages av tre

Visste du at for eksempel klær og sminke lages av olje? Eller batterier, medisiner og enkelte matingredienser? For ikke å snakke om all plasten vi bruker. Mange av tingene du omgir deg med til daglig, er laget av olje. Det betyr at vårt forbruk av ting fører til store klimagassutslipp. Men alle disse tingene kan lages av tre!

Teknisk sett er det faktisk mulig å bruke tre til å lage alle typer produkter som i dag lages av olje. Det betyr ikke at vi kan erstatte all oljen med tre. Det har vi ikke nok trær til. Å bruke mer tre er likevel et viktig skritt på veien mot å redusere klimagassutslippene våre.

Tre kan bli til mye mer enn du tror

Tre gir også en stor klimanytte som byggemateriale. Bygg- og anleggsbransjen står i dag for en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I motsetning til andre byggematerialer, som slipper ut store mengder CO₂ ved produksjon, er tre et materiale som 

Når vi bruker tre som byggemateriale, blir bygget i seg selv et karbonlager. Dette er fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Karbonet forblir altså lagret i treverket selv om vi hogger treet. Når vi bygger hus eller møbler i tre, flytter vi karbonet fra trær til ting. Tingene våre blir også et karbonlager!

Kanskje du bor i et trehus, eller har et trebord hjemme i stuen din? Eller kanskje terrassen din er bygget i tre? Da har du et karbonlager! Tar du godt vare på disse tingene, kan karbonet forbli lagret i produktene i mange år.

Det er først når trehuset ditt rives, brennes eller råtner, at CO₂-gassene slippes ut i atmosfæren igjen. Men da fanges de opp igjen av nye trær vi planter i skogen. Trær rydder opp etter seg selv!

Dette er et karbonlager

Å bruke mer tre betyr ikke at vi skal hogge ned all skogen vår. Faktisk blir den norske skogen større og større for hvert år som går. I dag er det tre ganger så mye skog i Norge enn det det var for 100 år siden. Det betyr at det er rom for å hogge flere trær og bruke mer norsk tre. 



Les mer om hvordan Norge driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Alle nye trær som plantes vil fange opp store mengder CO₂ gjennom et langt liv i skogen, før de til slutt kan hogges og bli til nye ting i fremtiden. På denne måten er skogens kretsløp en viktig del av klimaløsningen.



Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Å plante trær er en viktig del av klimaløsningen, fordi trær fanger opp store mengder CO₂ som ellers ville endt opp i atmosfæren vår. Men visste du at det å hogge trær også er en viktig del av klimaløsningen?

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Det grønne skiftet er avhengig av skog og tre

Smaken av norske grantrær

En vedlikeholdsfri drømmehage

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Skyskraperen i Brumunddal

Evigvarende ski med kjerne av tre

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Møblerer verden med skandinavisk furu

Fra gammelt til grønt

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Lillehammer satser på tre

– Norge har en luke på rundt ti år