Illustrasjon av bioenergi av reststoff fra tømmer

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

Title

Generasjonsskifte i Halden

Med dagens teknologi har Ingeborg og faren, Fritz Anker-Rasch (62), full oversikt over tilstanden i skogen, blant annet hvor det må plantes mer trær. Det er mildt sagt mye som har forandret seg i skogbruket siden tippoldeforeldrene til Ingeborg kjøpte skogen på 1890-tallet.

På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen. I 1930 kom den alvorlige beskjeden: Skogen vår var uthogd og glissen, og det stod dårlig til med gjenveksten. En snuoperasjon ble satt i gang.

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene våre. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring.

Massiv skogplanting

Takket være den iherdige innsatsen på 50- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden. Også miljøhensynene i skogbruket har endret seg betraktelig gjennom tidene.  

Miljøhensyn i Skogbruket

I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til drastiske endringer for de artene som befinner seg der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. 


I Halden har Ingeborg satt av flere såkalte nøkkelbiotoper i skogen sin. Dette er viktige skogsområder som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting, skogen får vokse og dø helt naturlig.

Siden år 2000 har praktisk talt 100 prosent av det norske skogbruket vært miljøsertifisert.

Skogeierens høyre hånd

– Med dagens teknologi og digitale data kan jeg på noen få sekunder få full oversikt over et skogsområde. Før en hogst går jeg alltid inn og sjekker hva skogeier må ta hensyn til. Det kan være alt fra å sjekke hvor bløtt det er i skogen for å få minst mulig kjøreskader i naturen, til å ta hensyn til artsmangfoldet og viktige nøkkelbiotoper, forteller Simen.

Et annet miljøhensyn er å sette igjen trær langs elver og bekker for at det skal bli en stabil kantsone. Målet er å få mindre erosjon, sikre vannkvaliteten og ta hensyn til arter som lever i overgangssonene mellom vann/myr og skog. 

Tid for hogst

Når maskinen er i gang, er det lurt å holde litt avstand. I motsetning til motorsagfellingen i gamle dager, kapper og kvister denne maskinen tømmeret svært effektivt. Martin har full kontroll bak spakene. 

Også Martin må ta viktige miljøhensyn, under strenge krav fra skogbrukslederen. Sammen går de gjennom hvor det er satt viktige nøkkelbiotoper og hvilke områder som er for bløte å hogge i. De blir også enige om hvor det skal settes igjen kantsoner og livsløptrær. 

Livsløpstrær er trær som settes igjen på flata i forbindelse med hogst. De skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig. Slike trær er blant annet viktige for hakkespetter og insekter. 

Når hogsten er over, må eventuelle dype spor i skogen rettes opp. Tømmeret plasserer Martin langs skogsveien, slik at det er lett for tømmerbilen å hente det ut av skogen. I området hvor det er hogget skal det etter hvert plantes nye trær.

Tid for planting

Denne gangen planter Ingeborg og faren selv. De bruker enkle, men effektive redskaper. Med planter i beltet beveger de seg møysommelig over hogstflaten og sørger for at plantene sitter godt før de beveger seg videre.

– I årene etter plantingen er det viktig å ta vare på den nye skogen. Kanskje må vi inn og fjerne noe buskas for å gi de små trærne mer lys, eller kanskje det må plantes mer. Vi følger alltid nøye med på ungskogen vår, det er jo de som skal gjøre nytte for seg i fremtiden, forteller Ingeborg.

I Norge hogges det 13 millioner kubikkmeter skog hvert år. Samtidig vokser skogen med 25 millioner kubikkmeter i året. Selv om skogen vokser mer enn vi hogger, betyr ikke det at vi kan doble hogsten. I Norge har vi på kort sikt potensiale til å øke hogsten med 15-20 prosent uten at det går utover en bærekraftig forvaltning.

Fremtidens skogbruk

Miljøsertifiseringen har gitt et stort miljøløft i norsk skogbruk de siste 20 årene. Gjennom dette miljøarbeidet har skogeierne satt igjen omtrent 10 millioner livsløpstrær, 6 millioner dekar skog til kantsoner og 3 millioner dekar skog for å ta hensyn i myr- og sumpskog og i edelløvskog, for å nevne noe. 

Fordi det grønne skiftet er avhengig av de produktene som kommer fra skog- og trenæringen, krever det at vi gjør en enda bedre jobb fremover.  

– Som skogeier kommer jeg til å hogge trær som foreldrene og besteforeldrene mine plantet i sin tid, det sier mye om hvilket ansvar jeg har. For meg handler et bærekraftig skogbruk om å etterlate skogen i like god eller bedre stand enn da jeg fikk den. Vi planter jo for fremtiden, avslutter Ingeborg.

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Lillehammer satser på tre

Nordre Ål barneskole

Gartnerhagen bo- og servicesenter

Ved å bygge i tre kan kommuner effektivt bidra til mindre CO₂-utslipp. Det siste året har Lillehammer åpnet både ny barneskole og nytt omsorgsbygg, som begge er bygget i tre.

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

I en gammel låve på Lønset utenfor Oppdal har industridesigner Endre Hals bygget sin egen, lille skifabrikk. Her produserer han rundt 300 par toppturski i året – kun på forespørsel, og med et mål om å ha null overskuddsproduksjon.

Etter å ha studert industridesign i Oslo, bestemte Endre seg for å flytte til Oppdal og realisere drømmen om å åpne en skifabrikk. Selv om han er over middels glad i skikjøring, var det først og fremst materialmangfoldet som trakk han mot skiproduksjon.

– Ski er et produkt sammensatt av mange ulike type materialer. Både kompositter, trekjerne, metall og ulike type plastmaterialer skal fungere godt sammen, noe som gjør produksjonen utfordrende og spennende, forteller han.

Endre har drevet skiproduksjon fra det hjemmesnekrede verkstedet sitt de siste ti årene. Selv om han stadig blir kontaktet av folk fra utlandet, er det Norge og Oppdal som ligger hjertet hans nær.

– Jeg leverer først og fremst ski til nærmarkedet, for å minimere miljøavtrykket vårt. Som industridesigner er det viktig for meg å få materialer inn på et verksted, kjenne på de og bygge, maskinere, frese, presse og trykke helt til jeg har satt sammen et skikkelig produkt, forteller Endre.

Hadde det vært opp til Endre, hadde det vært et mye større mangfold av folk som produserer varene sine lokalt.

– Vi er vant til en helt vanvittig livsførsel, hvor vi ikke aner hvordan produktene vi bruker faktisk produseres. Vi har mistet all kunnskap om hvordan ting skal håndteres og repareres. Med EVI ski ønsker jeg å ta tilbake den kunnskapen, og vise folk at dette er mulig å få til. Det er mulig å drive en lønnsom, lokal bedrift, forteller han.

Navnet EVI står for Evolving Industries, og for Endre handler det om å alltid være i utvikling.

– Da jeg startet opp skifabrikken i 2008, begynte jeg med ren skreddersøm av ski under merket Prog, som vi fortsatt lager. I 2011 startet jeg EVI ski, som er faste modeller, men utviklet etter såkalte evolusjonsalgoritmer. Begge skimerkene produseres på samme måte og kun på etterspørsel, forskjellen er hvordan selve filene i programvaren jeg bruker håndteres. Som industridesigner er det viktig for meg å være i konstant utvikling, både konstruksjonsmessig og formmessig, forteller Endre.

Men i EVI skjuler det seg også en usynlig G i slutten av merkenavnet. I dårlige skisesonger blir det destruert store mengder ski, noe som ikke bare går utover skiprodusenter rent økonomisk, det går også utover miljøet. Endre lager ikke mer ski enn akkurat det som bestilles, og enda viktigere; skiene hans skal vare så lenge som overhodet mulig.

­– Når jeg har laget et par ski og de er brukt i en del år, tar jeg de gjerne inn igjen på verkstedet. Her kan jeg plukke av skadde deler og flå skiene. Da er det kun trekjernen som består, fordi det er det materialet som er mest varig i skikonstruksjonen, forteller han.

I verkstedet beholder Endre trekjernen, men bytter ut stålkanter, komposittlag og legger på ny grafikk. Deretter selger han skiene som et nytt produkt. Den usynlige G’en representerer noe som har blitt større, et produkt som har fått en merverdi – et produkt som nærmest kan vare evig.

– Det er sånn jeg skulle ønske at større deler av industrien også kunne tenke. Vi må lage produkter som i utgangspunktet er designet for å kunne bli noe mer enn det var da produktet ble solgt for første gang. Mye av dette kan gjøres på designstadiet, men det krever også at vi sitter på produksjonen selv, og ikke minst, at vi kan nok om materialene vi bruker, forteller han.

Trekjernen i ski har alltid blitt forsøkt byttet ut med andre materialer, men i dag er den gjennomgående i alle type ski. Det er ikke tilfeldig, sier Endre.

– Tre er et helt uovervinnelig materiale. Se bare på gamle ski som har fått slag og bank gjennom mange år. Alt materialet kollapser, men trekjernen består. Tre er jo naturens eget superkompositt, egentlig. Man greier ikke matche tre med noen andre kunststoffmaterialer. I tillegg har en tømmerstokk mange ulike egenskaper etter hvilken side av stokken du skjærer ut fra, og for oss skaper det mange muligheter. Når vi får inn ti kubikk med tre, kan vi sortere ut treverket etter ulike egenskaper, noe som gir oss den variasjonen vi trenger til hele produktsortimentet vårt, forteller Endre.

I verkstedet går det mest i osp og ask, men for Endre handler valg av tremateriale mer om kvalitet enn konkret type tre.

– Jeg er opptatt av kvaliteten på treverket, hvor rettvokst det er og ikke minst, hvor kvistren den er. Nå for tiden har jeg veldig god tilgang på osp, som gir fantastiske toppturski fordi plankene har veldig lav og jevn egenvekt til innerste delen av kjernen. Også er osp lett å maskinere og fin å forme i.

Det er ikke bare trematerialene som knytter Endre tett til naturen. En kort kjøretur unna verkstedet ligger flotte skiområder, enten det er topptur eller skikjøring i alpinanlegg.

– Oppdal er jo episenteret for alt som har med skikjøring i Norge å gjøre, for å bruke litt store ord. Jeg liker å si at jeg har flyttet så langt unna folk som mulig. Det er noe med det å leve så tett på naturen som vi gjør. Her på gården lever jeg drømmelivet mitt, jeg har verkstedet mitt rett utenfor døra og tusen høydemeter rett bak huset. Det blir ikke bedre enn det, forteller Endre.

Per dags dato har EVI ski 21 ulike modeller, i tillegg til at de skreddersyr etter bestemte ønsker fra kunden. De siste tiårene har skiproduksjonen vært i stor utvikling, men ifølge Endre nærmer vi oss i dag den opprinnelige skien.

– Skiproduksjonen har gått i bølger de siste tiårene. På 90-tallet var det carvingski som gjaldt, på 00-tallet kom de litt bredere skiene, og utover 2000-tallet var det rocker-skiene som var mest populære. I dag nærmer vi oss en form som minner mer om den opprinnelige skien som har blitt gravd opp av myrer og isbreer som har smeltet. Skien har på mange måter funnet tilbake til sin universale form, det syns jeg er veldig appellerende, sier Endre.

Uavhengig av hvordan type skimodeller som vil lages i fremtiden, er det én ting Endre er sikker på aldri vil forandres.

­– Jeg tror kjernen i skien alltid vil bestå av tre. Tar vi med klimaregnskapet i tillegg, er det jo helt innlysende. Vi må prøve å krympe det søppelberget vi hele tiden produserer på. Tre binder karbon, og det er noe vi kan bruke igjen og igjen. Det er jo derfor jeg grunnla EVI ski, for å kunne lage ski som skal vare så lenge som mulig, avslutter han.

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

Finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

Norge har en luke på rundt ti år

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Bygget har satt en helt ny standard for hva som er mulig å få til innen trebygg, og har blitt et viktig landemerke for lokalbefolkningen, forbipasserende og byggebransjen både nasjonalt og internasjonalt.

Verdens høyeste trehus

Det spektakulære bygget strekker seg 18 etasjer opp i luften og huser hotell, leiligheter, kontorer, restaurant, takterrasse og et svømmeanlegg.

18 etasjer

Mjøsbadet i bunn har allerede blitt et populært tilbud blant lokalbefolkningen. Det offentlige badet består av to basseng, som blant annet brukes til skolesvømming for elever i Ringsaker kommune. 

Selve bærekonstruksjonen i Mjøstårnet består av limtre i søyler, bjelker, diagonaler og dekker, og massivtre i heis- og trappesjakter.

Initiativtakeren bak det innovative prosjektet er byggherren og brumunddølen Arthur Buchardt i AB Invest. Etter Parisavtalen ønsket han å vise verden at det er mulig å begrense CO₂-utslipp ved å bygge høyt og stort i tre. 

Et bærekraftig pilotprosjekt

Ved byggingen av Mjøstårnet ble det tatt i bruk en helt spesiell monteringsmetode. Bjelkene fra Moelven kom ferdig bearbeidet til byggeplassen, uten noen form for prøvemontering. Det er en tidseffektiv monteringsmåte som krever presisjon på høyt nivå. Alt må passe på millimeteren. 

Ingeniørkunst i verdensklasse

Selve monteringen ble gjort med en stor kran på byggeplassen, hvor fire-fem etasjer ble heist opp av gangen. På den måten kunne man heise på plass nesten 20 meter av bygget i ett løft. 

20 meter i ett løft

Denne byggemetoden sørget for at det gikk langt raskere å bygge Mjøstårnet enn hva det ville gjort med mer tradisjonell byggeskikk. Da verdens høyeste trehus stod ferdig i mars 2019, hadde Moelven heist på plass flere hundre limtrebjelker i løpet av ti måneder. 

Bygg- og anleggsbransjen står for en tredjedel av alle globale klimagassutslipp. Å bygge i tre kan være med på å redusere disse utslippene. 

Kortreist og klimasmart

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Skogen tar nemlig opp og lagrer CO₂. Når vi bruker tre som byggemateriale, forblir disse gassene lagret i treverket. På den måten fungerer trebygg som karbonlager. Fordi treverket i Mjøstårnet i tillegg kommer fra nærområdet, er bygget både kortreist og klimasmart.

Norske trær som brukes i tømmerbygg er mellom 70 og 80 år gamle før de hugges ned og får et nytt liv i noen av landets mest moderne bygg, som Mjøstårnet. Selv om vi hogger i skogen, betyr ikke det at vi får mindre skog i Norge. 

En fornybar naturressurs

Som byggemateriale er tre også prisgunstig, bestandig, lett å bearbeide, sterkt og ikke minst brannsikkert. 

Brannsikkert

For selv om Mjøstårnet er bygget i tre, betyr ikke det at det er mer brannfarlig enn andre bygg. Faktisk er det heller motsatt. Ifølge brannrådgiver Even Andersen, er Mjøstårnet det siste bygget som brenner ned langs Mjøsa.

Basert på beregninger og tester som er utført, er bæresystemet i Mjøstårnet dimensjonert til å opprettholde bæreevnen sin i løpet av et fullstendig brannforløp, og det er tatt hensyn til svært mange eventualiteter.

Med Mjøstårnet har Norge bevist at vi har kompetanse på trebygg som er både langt fremme og unik. Verdens høyeste trehus er på mange måter er en forsmak på fremtidens bygg.

Fremtidens bygg

AB Invest • Voll Arkitekter • Moelven Limtre • HENT Entrepenør • RVT • Sweco

Involverte

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Det grønne skiftet er avhengig av skog og tre