 Vi sitter inne i en nedlagt Circle K-stasjon på Vollebekk i Oslo. Kontoret har naturlig nok fått kallenavnet Resirqel K. Her inne er møblene enten brukte eller selvbygde, og kjøkkenet har fortsatt det gamle, industrielle designet som kjennetegner et bensinstasjonskjøkken.

Rundt bordet sitter Martin Eid, Lene Westeng, Taale Kjos og Olav Sunde. Sammen jobber de for å gjøre byggebransjen mer sirkulær. Resirqel ble stiftet i 2013, og har som mål å industrialisere ombruk av byggematerialer.

–  Jeg er utdannet tømrer, som ble videreført til en byggmester-tittel. Tanken om Resirqel ble født da jeg drev mitt eget entreprenørfirma. Jeg ble mer og mer frustrert av å se hvor mye materialer som ble kastet på grunn av tidspress og økonomi i byggeprosjekter, forteller partner og ombruksrådgiver Martin Eid.

Martin og gjengen i Resirqel begynte å samle inn brukte materialer og overskuddsmateriell fra byggeplasser, men det har hele tiden vært et mål å finne en industrialisert løsning på det store avfallsproblemet.

– I løpet av 2022 skal vi etablere en stor ombrukssentral på Økern i Oslo i samarbeid med Pådriv og Statsbygg, med blant annet OBOS som strategisk samarbeidspartner. Dette vil gjøre at vi kan lagre mye mer materialer, og at vi kan selge større volum til blant annet boligprosjekter, forteller Martin.

Med den nye sirkulære ressurssentralen kan Resirqel bunkre opp nok volum av serier av like type varer, sånn at du etter hvert skal kunne gå inn på nettsiden og bestille for eksempel ti brukte vinduer eller dører til prosjektet ditt – og vite at de vil stå ferdig pakket på pall, og at du får de levert akkurat på samme tidspunkt som om du skulle bestilt det fra en annen aktør. Da begynner man å kunne ta opp konkurransen på tradisjonell verdikjede.


Knappe seks kilometer unna Vollebekk ligger et av Resirqels ombruksprosjekter. I Aspelin Ramms prosjekt i Nordre Gate 20 på Grünerløkka i Oslo har de bygd en felles takstue for beboerne.

– Da vi fikk en forespørsel om vi ville levere et ombruksbygg på taket, takket vi selvfølgelig ja. Bygget i seg selv er utrolig kult, så det var gøy at vi fikk krone bygget med en lekker takstue, sammen med arkitektene i Alliance, sier Martin.


I takstuen i Nordre gate er alt av konstruksjonen ombruksmateriale, i tillegg til overskuddsmaterialer fra selve prosjektet.

– Mens vi bygde den, stod vi der en dag og hadde ikke noe materiale til det innvendige taket. Da var vi ti runder i containeren vår og henta alt vi fant av rester, også lagde vi spiletak med det vi fant, forteller Martin.

Når Resirqel finner materialer, er det en fordel å tenke kreativt. For eksempel er den utvendige rammen til takstuen laget av materialer som man bruker når man leverer store hulldekker til prosjekter. Når disse leveres, ligger det treverk mellom hulldekkene, slik at de ikke skal ligge oppå hverandre. Det som i utgangspunktet var ment som et emballasjeprodukt, fikk altså et nytt hjem på taket av Nordre gate 20.


Tilbake på Vollebekk viser Martin og Lene oss rundt på uteområdet. Her står containerne, som er fulle av blant annet overskuddsvinduer og -dører i perfekt stand. Langs gjerdet står det lekre marmorplater som Resirqel hentet ut fra overskuddslageret til det nye Nasjonalmuseet. Vi får også teste noen pastellfargede møbler. Det mange vil oppfatte som en klassisk skrothaug, er stappfull av verdier som bare venter på å få et nytt hjem.

Ifølge Resirqel handler det om å øke verdien på rest- og overskuddsmaterialer. Jo mer noe er verdt, jo mindre ønsker du å kaste.

– Heldigvis er det flere og flere som ønsker å gjennomføre ombruk, men mange i byggebransjen er godt vant med at materialer kommer ferdigpakket til riktig tid. Vi er fortsatt i startfasen, men vi ser at stadig flere store aktører hiver seg på, forteller Martin.

Vi må akseptere at byggeprosjekter vil endre seg


En stor utfordring i byggebransjen er at bruk av ombruksmateriell er en ganske annerledes prosess enn hva byggherrer og entreprenører er vant med. Lene Westeng i Resirqel er arkitekt og ombruksrådgiver, og møter ofte denne bekymringen når hun er i kontakt med utbyggere.

– De er vant til å sitte på et kontor og velge bestemte type materialer. Vi må heller begynne å se på hva som er tilgjengelig, og så jobbe ut fra det. Det er litt skummelt for mange, fordi de ikke har samme kontroll over prosessen. Mye handler om å akseptere at byggeprosjekter vil se helt annerledes ut i framtiden, forteller Lene.




Resirqel jobber for å få ombruk regulert, systematisert og industrialisert. Ifølge dem er dette helt avgjørende for at ombruk skal bli et standard alternativ til å handle nytt. Det krever blant annet at varene ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer, og en dokumentasjon på at varene tilfredsstiller tekniske krav til ny bruk.

Systematiseringen og industrialiseringen handler om å ha en god oversikt over tilgjengelig materialer, samt stor nok lagringskapasitet.

– Rundt om i Norge ligger det store lagre med materialer som er til overs, men som ingen har oversikt hvor ligger eller vet hva kan brukes til. Dette er typiske materialer som ender opp i avfallet, og vi mister enorme verdier. Dette må fanges opp, lagres og gjøres tilgjengelig for folk. Det er jo dette vi håper å kunne bidra med på ressurssentralen på Økern og med et digitalt verktøy vi også er i ferd med å utvikle, forteller Martin.

– I dag dytter vi snøballen i oppoverbakke, men når vi får den over kneika, så vil måten vi bygger på i dag virke helt utenkelig. Folk vil miste nattesøvnen av hvor store verdier de tidligere har kastet, som de til og med har betalt for å bli kvitt, forteller kollegaen Taale Kjos.

Taale er tydelig på at det er de store aktørene som må ta ansvar for endring. Ifølge han må entreprenører skjønne hvor store verdier de kaster. Det krever at man setter en ny verdi på rest- og overskuddsmaterialer. Jo mer noe er verdt, jo mindre ønsker du å kaste.

– Ansvaret blir ofte dyttet over på privatpersoner. Folk trenger å se at de store aktørene tar ansvar, og det er også det vi trenger for å redusere utslippene. Hvis de begynner å gjøre endringer, betyr det masse for samfunnet og folks oppfatning av sirkulær økonomi, forteller Taale.

Samtidig er det ikke bare-bare for byggebransjen å endre måten de jobber på over natta, sier Olav Sunde, som er partner og ombruksrådgiver i Resirqel.

– Jeg hadde nylig en lang prat med en eiendomsutvikler, og de har sine bekymringer. Nå er det for eksempel reguleringsprosesser som tar veldig lang tid. Det er en kjempeutfordring, fordi det gjerne tar flere år før du kommer i gang. De har mye på tallerkenen, også kommer arbeidet med ombruksmaterialer på toppen av dette. Samtidig kan jo dette være en mulighet. Hvis man hadde vektlagt bærekraft, kan det være en stor fordel inn i reguleringsprosessen. Det kan tilføre prosjektet en dimensjon som gjør at akkurat det prosjektet blir prioritert, sier Olav. 




Cecilie Nødtvedt er rådgiver for bærekraft og miljø i JM Norge, en av Norges største boligutviklere. De skulle gjerne brukt mer ombruksmaterialer, men manglende dokumentasjon gjør det ofte vanskelig. 

– Vi er avhengig av å kunne kjøpe materialer med dokumentasjon, både med tanke på sporbarhet og innhold. Derfor er det viktig at dette settes i system. Håpet er at vi om ikke lenge skal kunne velge mellom jomfruelig eller ombrukte produkter når vi gjør innkjøp.

Hun bekrefter også at er avfall i byggeprosjektene en stor utfordring.

– Treavfall er en utfordring for oss og det utgjør totalt 31 prosent av vår totale avfallsmengde. Vi sorterer godt, og vi anser vårt avfall som en ressurs som både kan og bør utnyttes. Internt forsøker vi å bruke så mye som mulig av kapp og overskudd, men allikevel har vi mye trevirke som havner i avfallscontaineren.



Det siste året har Arkitekturopprøret herjet i sosiale medier. For første gang engasjerer folk flest seg i hvordan byene bygges, og bygg rundt om i hele landet har fått mye kritikk. Så hvordan bygger vi det folk vil ha på en mest mulig bærekraftig måte?

– Det er ikke lett for vanlige folk å skille et bærekraftig bygg fra et lite bærekraftig bygg. Du har ikke samme følelse for dette som du for eksempel har for arkitektur, som er veldig synlig. Men det har blitt en stor bevissthet, og det er en god start. Folk skjønner at det ikke bare er flyindustrien som forurenser. Det er flere bransjer, som eiendom, som vi er nødt til å endre, sier Olav Sunde.


Ifølge kollegaen Taale vil folk sette pris på at det blir brukt mer ombruksmaterialer i byggene vi omgir oss med.

– Jeg syns det er viktig at vi bygger ting som passer arkitekturen som allerede eksisterer i det området man skal bygge. Med ombruksmaterialer kan det jo faktisk være lettere å få nye bygg til å gli inn i et bomiljø. Tre er jo for eksempel et materiale som bare blir finere og finere med årene, så lenge det behandles riktig. Det eldes med en stil og en klasse, mener Taale.




Det ligger store muligheter i bruk av tre som ombruksmateriale. I 2019 ble det kastet 815 000 tonn treverk (kilde: SSB). Og det er billig å kaste. Det koster 400 kr per tonn treverk du kaster, noe som er en liten kostnad i byggeprosjekter. Og av alt treverket som kastes, blir det meste brent.

– Det er enorme volumer med uberørt trevirke som kunne vært ombrukt. Limtredragere, for eksempel. Der er det ikke gitt at det er masse spikere, forteller Martin.



En limtredrager er et byggemateriale sammensatt av mange trelameller som er presslimt sammen til en lang drager. Disse brukes ofte i store konstruksjoner, hvor de støtter opp takkonstruksjonen.



– Eller så har du for eksempel provisoriske vegger i nybyggprosjekter. Et eksempel på det er når man skal sikre en heissjakt. Da bygger man et bjelkelag og sikringsgjerde som står der i kanskje tre måneder. Også brukes det finérplater og planker innvendig. Dette blir slengt rett i container for avfall, og hvis materialet er for stort for containeren, kappes det opp. Det er jo ikke en god ressursutnyttelse, verken økonomisk eller bærekraftig. Det er masse man kan ta tak i som ikke er så vanskelig, sier Martin.

Men det er et stykke igjen før man kan ombruke treverk i en industriell skala.

– Det er et lite vakuum hvor det stort rom for nye aktører nå. Hvis det kommer noen som tenker at «vi skal bli demontøren» av en bestemt type materiale på et byggeprosjekt, så er det et marked for det! De aktørene trenger vi framover, sier Martin.

Mens vi sitter rundt bordet og prater, kommer det stadig folk inn døren, og mobilene ringer. Det er tydelig at Resirqel har mye å gjøre om dagen.

– Vi får mange forespørsler om å bidra som ombruksrådigvere i byggeprosjekter. Nylig vant vi også en anbudskonkurranse om et prosjekt i Bærum kommune, hvor vi skal kartlegge fire bygg for ombruk i prosjektet «Sirkulære Fornebu».

Før vi forlater kontoret på Vollebekk, spør vi om de er positive til overgangen til en mer sirkulær byggebransje.

– De tingene vi realiserer og oppdragene vi vinner, er veldig motiverende. Av den erfaringen vi har gjort oss, ser vi at det er mange ting byggebransjen kan begynne med allerede nå, men så er det også en del ting som krever mer utvikling og arbeid med å profesjonalisere. Det gleder vi oss til å bidra med, avslutter Martin.


Hvert år kastes det mange tusen tonn treverk på dynga. Ved å legge til rette for ombruk av materialer, jobber Resirqel for å gjøre den norske byggebransjen mer sirkulær.  

Fremtidens ressurser er allerede i bruk

Det er stor sannsynlighet for at vaniljesmaken i sjokoladen eller iskremen du spiste sist kommer fra skogen eller fra olje fra havbunnen. Vanilje er verdens mest brukte smaks- og aromastoff, men under to prosent kommer fra vaniljeorkideen. 

Smaken av norske grantrær

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge 

Når et tre vokser, fanger det CO₂ fra luften. Men selv ikke alle verdens trær klarer å fange opp alle CO₂-gassene vi slipper ut. Det er fordi vi har brukt masse olje, kull og gass, som har gjort at vi har fått mye mer CO₂ i atmosfæren vår enn hva som er naturlig. Dette har igjen ført til at temperaturen på jorda har økt, også kalt 

Selv om CO₂-utslipp er årsaken til klimakrisen vi nå står overfor, er mennesker helt avhengig av denne gassen. Det er nemlig en viktig ingrediens i 

Husker du den? Vi lærte den i naturfagstimen på barneskolen, men av en eller annen merkelig grunn er den alltid så vanskelig å huske. 

Nå skal du nå få en svært enkel forklaring:

Vi kan altså takke fotosyntesen for at vi har oksygen! Som du skjønner, er CO₂ en svært viktig ingrediens i vår eksistens. Det er når det blir for mye CO₂ i atmosfæren, som følge av klimagassutslippene våre, at det blir livsfarlig. 

Og med livsfarlig mener vi at kloden vår bli varmere og naturen vår ødelegges.

Dette er en del av klimaløsningen

Jo, vi kan plante flere trær, og det gjør vi hvert eneste år. 

Faktisk planter Norge om lag 40 millioner trær i året.

 olje, kull og gass. Skal vi klare det, er vi nødt til å bruke 

 grønne ressurser. Vi er nødt til å bruke mer tre.

Når trær blir gamle, vokser de saktere og fanger mindre og mindre CO₂. Da kan vi hogge det og plante et nytt tre. Treet vi hogger kan brukes til å lage produkter som ofte lages av olje, og det gir mye lavere utslipp. 

Oljen ligger nemlig langt der nede under bakken av en grunn. Når vi henter den opp og bruker den, slipper vi ut enorme mengder CO₂ som naturen ikke klarer å fange opp. Bruker vi mer tre, kan vi hente opp mindre olje og få lavere CO₂-utslipp.

Ting som lages av olje, kan også lages av tre

Visste du at for eksempel klær og sminke lages av olje? Eller batterier, medisiner og enkelte matingredienser? For ikke å snakke om all plasten vi bruker. Mange av tingene du omgir deg med til daglig, er laget av olje. Det betyr at vårt forbruk av ting fører til store klimagassutslipp. Men alle disse tingene kan lages av tre!

Teknisk sett er det faktisk mulig å bruke tre til å lage alle typer produkter som i dag lages av olje. Det betyr ikke at vi kan erstatte all oljen med tre. Det har vi ikke nok trær til. Å bruke mer tre er likevel et viktig skritt på veien mot å redusere klimagassutslippene våre.

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Tre kan bli til mye mer enn du tror

Tre gir også en stor klimanytte som byggemateriale. Bygg- og anleggsbransjen står i dag for en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I motsetning til andre byggematerialer, som slipper ut store mengder CO₂ ved produksjon, er tre et materiale som 

Når vi bruker tre som byggemateriale, blir bygget i seg selv et karbonlager. Dette er fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Karbonet forblir altså lagret i treverket selv om vi hogger treet. Når vi bygger hus eller møbler i tre, flytter vi karbonet fra trær til ting. Tingene våre blir også et karbonlager!

Kanskje du bor i et trehus, eller har et trebord hjemme i stuen din? Eller kanskje terrassen din er bygget i tre? Da har du et karbonlager! Tar du godt vare på disse tingene, kan karbonet forbli lagret i produktene i mange år.

Det er først når trehuset ditt rives, brennes eller råtner, at CO₂-gassene slippes ut i atmosfæren igjen. Men da fanges de opp igjen av nye trær vi planter i skogen. Trær rydder opp etter seg selv!

Dette er et karbonlager

Å bruke mer tre betyr ikke at vi skal hogge ned all skogen vår. Faktisk blir den norske skogen større og større for hvert år som går. I dag er det tre ganger så mye skog i Norge enn det det var for 100 år siden. Det betyr at det er rom for å hogge flere trær og bruke mer norsk tre. 



Les mer om hvordan Norge driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Alle nye trær som plantes vil fange opp store mengder CO₂ gjennom et langt liv i skogen, før de til slutt kan hogges og bli til nye ting i fremtiden. På denne måten er skogens kretsløp en viktig del av klimaløsningen.



Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Å plante trær er en viktig del av klimaløsningen, fordi trær fanger opp store mengder CO₂ som ellers ville endt opp i atmosfæren vår. Men visste du at det å hogge trær også er en viktig del av klimaløsningen?

Generasjonsskifte i Halden

Miljøhensyn i Skogbruket

Skogeierens høyre hånd

Tid for hogst

Tid for planting

Fremtidens skogbruk

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Fra gammelt til grønt

På Haugerud i Oslo har gamle 70-tallsboliger fått moderne fasader med integrerte solceller og ventilasjon. Et godt eksempel på hvordan byer kan få mer energieffektive hus ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt. 

I en gammel låve på Lønset utenfor Oppdal har industridesigner Endre Hals bygget sin egen, lille skifabrikk. Her produserer han rundt 300 par toppturski i året – kun på forespørsel, og med et mål om å ha null overskuddsproduksjon.

Etter å ha studert industridesign i Oslo, bestemte Endre seg for å flytte til Oppdal og realisere drømmen om å åpne en skifabrikk. Selv om han er over middels glad i skikjøring, var det først og fremst materialmangfoldet som trakk han mot skiproduksjon.

– Ski er et produkt sammensatt av mange ulike type materialer. Både kompositter, trekjerne, metall og ulike type plastmaterialer skal fungere godt sammen, noe som gjør produksjonen utfordrende og spennende, forteller han.

Endre har drevet skiproduksjon fra det hjemmesnekrede verkstedet sitt de siste ti årene. Selv om han stadig blir kontaktet av folk fra utlandet, er det Norge og Oppdal som ligger hjertet hans nær.

– Jeg leverer først og fremst ski til nærmarkedet, for å minimere miljøavtrykket vårt.

 Som industridesigner er det viktig for meg å få materialer inn på et verksted, kjenne på de og bygge, maskinere, frese, presse og trykke helt til jeg har satt sammen et skikkelig produkt, forteller Endre.

Hadde det vært opp til Endre, hadde det vært et mye større mangfold av folk som produserer varene sine lokalt.

– Vi er vant til en helt vanvittig livsførsel, hvor vi ikke aner hvordan produktene vi bruker faktisk produseres. Vi har mistet all kunnskap om hvordan ting skal håndteres og repareres. Med EVI ski ønsker jeg å ta tilbake den kunnskapen, og vise folk at dette er mulig å få til. Det er mulig å drive en lønnsom, lokal bedrift, forteller han.

Navnet EVI står for Evolving Industries, og for Endre handler det om å alltid være i utvikling.

– Da jeg startet opp skifabrikken i 2008, begynte jeg med ren skreddersøm av ski under merket Prog, som vi fortsatt lager. I 2011 startet jeg EVI ski, som er faste modeller, men utviklet etter såkalte evolusjonsalgoritmer. Begge skimerkene produseres på samme måte og kun på etterspørsel, forskjellen er hvordan selve filene i programvaren jeg bruker håndteres. Som industridesigner er det viktig for meg å være i konstant utvikling, både konstruksjonsmessig og formmessig, forteller Endre.

Men i EVI skjuler det seg også en usynlig G i slutten av merkenavnet. I dårlige skisesonger blir det destruert store mengder ski, noe som ikke bare går utover skiprodusenter rent økonomisk, det går også utover miljøet. Endre lager ikke mer ski enn akkurat det som bestilles, og enda viktigere; skiene hans skal vare så lenge som overhodet mulig.

­– Når jeg har laget et par ski og de er brukt i en del år, tar jeg de gjerne inn igjen på verkstedet. Her kan jeg plukke av skadde deler og flå skiene. Da er det kun trekjernen som består, fordi det er det materialet som er mest varig i skikonstruksjonen, forteller han.

I verkstedet beholder Endre trekjernen, men bytter ut stålkanter, komposittlag og legger på ny grafikk. Deretter selger han skiene som et nytt produkt. Den usynlige G’en representerer noe som har blitt større, et produkt som har fått en merverdi – et produkt som nærmest kan vare evig.

– Det er sånn jeg skulle ønske at større deler av industrien også kunne tenke. Vi må lage produkter som i utgangspunktet er designet for å kunne bli noe mer enn det var da produktet ble solgt for første gang. Mye av dette kan gjøres på designstadiet, men det krever også at vi sitter på produksjonen selv, og ikke minst, at vi kan nok om materialene vi bruker, forteller han.

Trekjernen i ski har alltid blitt forsøkt byttet ut med andre materialer, men i dag er den gjennomgående i alle type ski. Det er ikke tilfeldig, sier Endre.

– Tre er et helt uovervinnelig materiale. Se bare på gamle ski som har fått slag og bank gjennom mange år. Alt materialet kollapser, men trekjernen består. Tre er jo naturens eget superkompositt, egentlig. Man greier ikke matche tre med noen andre kunststoffmaterialer. I tillegg har en tømmerstokk mange ulike egenskaper etter hvilken side av stokken du skjærer ut fra, og for oss skaper det mange muligheter. Når vi får inn ti kubikk med tre, kan vi sortere ut treverket etter ulike egenskaper, noe som gir oss den variasjonen vi trenger til hele produktsortimentet vårt, forteller Endre.

I verkstedet går det mest i osp og ask, men for Endre handler valg av tremateriale mer om kvalitet enn konkret type tre.

– Jeg er opptatt av kvaliteten på treverket, hvor rettvokst det er og ikke minst, hvor kvistren den er. Nå for tiden har jeg veldig god tilgang på osp, som gir fantastiske toppturski fordi plankene har veldig lav og jevn egenvekt til innerste delen av kjernen. Også er osp lett å maskinere og fin å forme i.

Det er ikke bare trematerialene som knytter Endre tett til naturen. En kort kjøretur unna verkstedet ligger flotte skiområder, enten det er topptur eller skikjøring i alpinanlegg.

– Oppdal er jo episenteret for alt som har med skikjøring i Norge å gjøre, for å bruke litt store ord. Jeg liker å si at jeg har flyttet så langt unna folk som mulig. Det er noe med det å leve så tett på naturen som vi gjør. Her på gården lever jeg drømmelivet mitt, jeg har verkstedet mitt rett utenfor døra og tusen høydemeter rett bak huset. Det blir ikke bedre enn det, forteller Endre.

Per dags dato har EVI ski 21 ulike modeller, i tillegg til at de skreddersyr etter bestemte ønsker fra kunden. De siste tiårene har skiproduksjonen vært i stor utvikling, men ifølge Endre nærmer vi oss i dag den opprinnelige skien.

– Skiproduksjonen har gått i bølger de siste tiårene. På 90-tallet var det carvingski som gjaldt, på 00-tallet kom de litt bredere skiene, og utover 2000-tallet var det rocker-skiene som var mest populære. I dag nærmer vi oss en form som minner mer om den opprinnelige skien som har blitt gravd opp av myrer og isbreer som har smeltet. Skien har på mange måter funnet tilbake til sin universale form, det syns jeg er veldig appellerende, sier Endre.

Uavhengig av hvordan type skimodeller som vil lages i fremtiden, er det én ting Endre er sikker på aldri vil forandres.

­– Jeg tror kjernen i skien alltid vil bestå av tre. Tar vi med klimaregnskapet i tillegg, er det jo helt innlysende. Vi må prøve å krympe det søppelberget vi hele tiden produserer på. Tre binder karbon, og det er noe vi kan bruke igjen og igjen. Det er jo derfor jeg grunnla EVI ski, for å kunne lage ski som skal vare så lenge som mulig, avslutter han.

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

Gris kan spise flis

Økt befolkningsvekst og klimaendringer gjør at verden står overfor store utfordringer – ikke minst når det gjelder matproduksjon. I fremtiden kan vi ikke lenger fôre dyra våre med menneskemat. 

Thina Saltvedt mener finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

– Norge har en luke på rundt ti år

Hvis du har beveget deg rundt i noen av landets byer, er sannsynligheten svært stor for at du har sett de. Utemøblene til Vestre er lett å kjenne igjen – enten det er benker, bord, solstoler, sykkelstativer eller avfallsbeholdere. Felles for alt de produserer, er at det skal gjøre byrommet mer inkluderende.

– Visjonen vår er å skape sosiale møteplasser for mennesker i byene, noe vi i stor grad har klart i mange byer allerede. Det er veldig motiverende at land i Europa og ikke minst, USA nå også har lyst på norsk design med topp kvalitet og lang levetid, forteller daglig leder, Jan Christian Vestre.

Vestre har blant annet levert utemøbler til Times Square i New York, som har opptil 50 millioner besøkende hvert år.

– Det er noe vi er veldig stolte over. Med så mange mennesker innom området hver dag, kan man jo bare tenke seg hvilke krav som har blitt stilt til kvalitet. Nå har vi hatt noen hundre stoler der i et års tid, og sist jeg sjekket var det kun én stol som hadde blitt ødelagt. Det syns jeg er et godt bevis på at vi kan lage produkter av skikkelig god kvalitet her oppe i nord, forteller Jan Christian.

Vestre har et førtitalls ulike produktserier, og jobber sammen med rundt tretti ulike møbel- og industridesignere. Design er bærebjelken i bedriften, noe som har ført til en rekke designutmerkelser opp gjennom.

­– I Vestre preger design hele merkevaren vår. Alt fra produktutvikling, til produksjon og hvordan produktene fremstår i byrommet. Vi opplever av norsk design er mer populært enn noen gang. Det handler ikke bare om de enkle, minimalistiske formene, nærheten til naturen og respekt for materialene. Det handler også om hva norsk design uttrykker, nemlig et samfunn preget av at mennesker skal ha like muligheter. God design skal være tilgjengelig for alle, forteller Jan Christian.

Han mener Norge har potensiale til å eksportere mye mer designprodukter i årene som kommer.

– Den norske samfunnsmodellen er interessant for mennesker langt utenfor våre landegrenser. I Vestre lager vi for eksempel aldri fiendtlig design, det vil si at vi aldri monterer på hindringer på møblene våre med den hensikt at folk ikke kan legge seg ned på benkene. I Norge er dette heldigvis uvanlig, men i mange andre land er det ikke sånn. I Vestre har vi bevisst tatt et sosialt ansvar for å bidra til en mer demokratisk byutvikling, og det er noe vi tviholder på. Det krever at vi er kompromissløse ikke bare når det gjelder kvalitet og levetid, men også når det gjelder design og form, forteller han.

Vestre har integrert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i sin forretningsfilosofi. I dag har de over 150 svanemerkede produkter, de har vært karbonnøytrale i snart ti år, og de reduserer CO2-utslipp samtidig som de vokser.

– All vår produksjon skjer i Sverige og Norge, og den er basert på 100 prosent fornybar energi fordi vi er delvis selvforsynt med energi fra solcellepaneler. I tillegg bruker vi verdens reneste stål og aluminium, og miljøsertifisert, skandinavisk treverk. Jeg er veldig stolt over at vi hele tiden utvikler oss i en mer bærekraftig retning. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål, forteller Jan Christian.

Han mener folk tar feil når de sier at det er vanskelig og dyrt å drive en bærekraftig, lønnsom bedrift i Norge.

– De som sier det minner litt om «hengehuer» som ikke har tro på fremtiden, for sannheten er at forutsetningene for å bygge opp en grønn industri her hjemme sannsynligvis aldri har vært større. Vi har tilgang til ren energi, og vi har tilgang til verdens grønneste råvarer bokstavelig talt rett utenfor fabrikkdørene våre, sier han.

Vestre bruker mye treverk i produksjonen sin, stort sett skandinavisk furu, som linoljeimpregneres for å tåle både vær og vind. Det har vært en viktig bidragsyter i at nye kunder etterspør møblene deres, særlig i det amerikanske markedet.

– På Times Square er skandinavisk furu svært eksotisk fordi de setter pris på å få litt natur inn i asfaltjungelen, men også fordi møblene kommer fra en bærekraftig produksjon med miljøvennlige materialer. Og ikke minst, fordi de er enkle å vedlikeholde.

Vedlikehold er en viktig del av Vestres visjon. De skal ikke lage produkter som ikke skal kunne ha evig levetid.

– Når møblene våre har stått ute i kanskje 20-30 år, kan vi ta de inn igjen på fabrikken og reparere de, forså å selge de ut igjen på markedet, enten til den samme kunden, eller til et helt annet prosjekt hvor noen andre kan få glede av de, forteller Jan Christian.

I fabrikken betyr det å friske opp stålet, gi møblene ny overflatebehandling og bytte ut tredetaljene som kanskje har blitt slitt eller ødelagt.

Vestre opplever at også forbrukerne stiller strengere krav enn tidligere, både til miljøvennlig produksjon, bærekraftige produkter som har lang levetid, og at møblene kan repareres hvis de går i stykker.

– Det er godt å se at flere og flere stiller krav, men det er viktig at produsentene tar hovedansvaret. Vi kan ikke bare tenke profitt, vi er nødt til å tenke på hva som er bra for verden i det lange løp. Også må vi bli flinkere til å fortelle forbrukere at én ting er hva noe koster her og nå, som kanskje er litt dyrere, en annen ting er hva et produkt koster over tid, både for lommeboka og for miljøet. Vi må bli flinkere til å fortelle forbrukerne om hva som faktisk står på spill, slik at de de kan ta opplyste valg om hva de velger å kjøpe, forteller han.

Med stadig nye produktserier og møblering av nye byer hvert år, har Vestre store ambisjoner for fremtiden.

– Vi har et mål om å bli ledende i vår bransje i Europa, noe som ikke lenger er en fjern drøm. Det handler ikke om å selge mest mulig møbler, det handler om å gjøre verden litt bedre gjennom å skape de sosiale arenaene vi trenger i byene, og å ta ansvar for en grønn omstilling. Også håper jeg selvfølgelig at vi når målet om å bli anerkjent som verdens mest bærekraftige møbelprodusent, avslutter Jan Christian.

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Lillehammer satser på tre

Ved å bygge i tre kan kommuner effektivt bidra til mindre CO₂-utslipp. Det siste året har Lillehammer åpnet både ny barneskole og nytt omsorgsbygg, som begge er bygget i tre.

I Sarpsborg ligger et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Hos Borregaard trilles tusenvis av kilo tømmer inn hver dag, som brukes til å lage miljøvennlige biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte produkter.

En tømmerstokk består av 45 prosent fiber, 25 prosent sukker og 30 prosent bindemidler. Når tømmeret ankommer Borregaard, fjernes barken og stokken hugges opp til flis.

Gjennom en rekke kjemiske prosesser i bioraffinieriet blir flisen omgjort til lignin, cellulose, vanillin, mikrofibrillær cellulose og bioetanol. Dette kan erstatte olje på en rekke bruksområder innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.

– Hos Borregaard blir nesten 90 prosent av tømmerstokken gjort om til ulike produkter. Restene utnyttes som energi til driften av selve anlegget. Det er med andre ord svært lite avfall knyttet til vår produksjonen. I tillegg jobber vi kontinuerlig med utslippsreduksjoner, noe som gjør at miljøavtrykket vårt er historisk lavt sett i forhold til mengden vi produserer, forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard. 

For at du skal kunne smøre deg med solkrem, legge det perfekte laget med foundation eller få et perfekt malingsstrøk på veggen uten at malingen sprekker opp, er du avhengig av en god konsistens. Også her kommer tømmeret til sin rett.

– Hos Borregaard lager vi mikrofibrillær cellulose, som blant annet forbedrer flyt og tilfører stabilitet og struktur i en rekke produkter. Det kan for eksempel hindre ingrediensene i produktet fra å skille seg. Et godt eksempel på det, er i maling og lakk, eller kosmetikk, forteller Tone.

– Se for deg at du skal legge tannkrem på tannbørsten din. For at den skal legge seg pent på børsten, uten at den renner, inneholder tannkremen ofte cellulose, forteller hun.

Det samme gjelder for enkelte matprodukter og medisiner. I yoghurt ønsker man en relativt tykk konsistens, og i medisiner kan det meste av pillen bestå av cellulose, bortsett fra selve virkestoffet i midten.

Mange tror kanskje at vaniljeis eller parfyme med hint av vaniljesmak eller -lukt inneholder ekte vanilje, men sannheten er at den naturlige vaniljestangen kun dekker mellom 1 og 2 prosent av verdensmarkedets behov for vaniljearoma.

De fleste vaniljearomastoffer utvinnes fra petrokjemisk råstoff, eller olje, som vi kaller det på godt norsk. Som eneste produsent i verden, produserer Borregaard vanillin fra tømmer – et svært bærekraftig alternativ til den oljebaserte vaniljearomaen.

– CO₂-fotavtrykket fra oljebasert vanillin er 29 ganger større sammenlignet med tømmerbasert vanillin fra Borregaard, forteller Tone.

Vanillin kan også brukes i medisiner. Det betyr ikke at medisinen smaker vanilje, men at aromaen maskerer, ellers skjuler den kjemiske smaken. Vanillin brukes i tillegg for å fremheve ulike lukter og smaker, for eksempel hvis man ønsker at noe skal smake enda mer jordbær, eller at enkelte duftkomponenter i parfymen skal lukte mer.

Borregaard leverer også en liten del av celluloseproduksjonen til viskose, blant annet til produksjon av klær. Cellulosen kan med rett behandling ende opp i lange, fine fibre, som kan brukes i tekstiler. Dette er et bærekraftig alternativ til bomull, men også til klær laget av for eksempel akryl eller nylon.

– I produksjon av bomull brukes det enorme mengder vann og plantevernmidler. Klær som er laget av nylon og akryl, er oljebasert. Dermed er cellulose på mange måter et svært godt alternativ innen klesproduksjon, forteller Tone.

I byggebransjen brukes det mye betong, som inneholder store mengder sement. Dette gir store utslipp. Tilfører man lignin fra tømmer i betong, får man flytegenskaper som gjør at man kan bruke mindre vann, og dermed også mindre sement.

– Sementproduksjon står for over fem prosent av verdens CO₂-utslipp. Dermed har det stor klimaeffekt å redusere bruk av sement, sier Tone.

Borregaard har laget bioetanol fra tømmer i over 80 år. Det meste går til innblanding i drivstoff for å redusere klimautslipp forbundet med bensin. Nylig åpnet de et nytt anlegg for å øke produksjonen av såkalt vannfri bioetanol.

– Tømmerbasert biodrivstoff fra Borregaard kutter CO₂-utslippene med hele 85 prosent sammenliknet med diesel. I tillegg er tømmerbasert drivstoff såkalt annengenerasjons biodrivstoff, ettersom det ikke konkurrerer med matvareproduksjon slik som biodrivstoff laget av sukkerrør eller mais gjør, sier Tone.

Også bilbatterier blir mer miljøvennlige med hjelp fra Borregaard. De inneholder nemlig også lignin, som gjør at batteriet varer lenger.

– Ligninet hindrer krystalldannelser i bilbatteriet og øker dermed levetiden på batteriet betraktelig. Ligninet gjør det også lettere å starte batteriet i kalde omgivelser, forteller Tone.

Hos Borregaard har innovasjon høy prioritet. Å finne nye måter å forbedre produktene, utvide markedene og skape nye løsninger er på mange måter selve bærebjelken i bedriften.

– Borregaard har rundt 100 ansatte innen forskning og utvikling, hvorav 34 har en doktorgrad. Forskningen foregår primært ved konsernets felles forskningssenter i Norge, som har rundt 70 ansatte fra ni ulike nasjoner. Vi må hele tiden utvikle oss og fortsette arbeidet med å spesialisere virksomheten, det er først og fremst kompetansen vår vi lever av. Det er det som har ført oss dit vi er i dag, og det er det som skal dra oss enda lenger fremover, avslutter Tone.

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Fra rester til ressurs

I Østfold kjører lokale busser og renovasjonsbiler på biogass laget av rester fra papirproduksjonen i Halden kommune. Det som tidligere var avfall, har blitt en ressurs!

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

En sirkulær svømmehall

Rett ved siden av Løren barneskole i Oslo står det nye badeanlegget. Det første som treffer deg, er den karakteristiske trebuen dekket av en stor duk. En bred trapp leder opp til en vegg av vinduer som slipper inn lys til selve bassenget. 


Nuno Arkitektur har jobbet med svømmehaller i lang tid, men Økern bad er det første demonterbare badet de har bygget. I dette prosjektet måtte de tenke annerledes fra første strek ble tegnet.

– Vi måtte tenke på det som et byggesett som skal kunne settes sammen, plukkes fra hverandre, plasseres på et kjøretøy og settes opp igjen et annet sted. Og vi måtte tenke slik med alle komponentene i badet, fra selve bassenget, til garderober, tekniske rom og personalrom, forteller arkitekt Paal Stormoen Wessel i Nuno Arkitektur.

Økern bad er satt sammen av to hovedkonstruksjoner. Den ene delen av bygget består av to etasjer med containere kledd i treverk. Disse huser resepsjon, garderober og tekniske rom. Selve svømmehallen er bygget opp av lange buede limtrebjelker som strekker seg fra bakken og møtes på toppen. Tak og vegger er spesiallaget, hvor det innvendig er det skrudd på akustikkplater for å få en behagelig lyd. Av hensyn til både miljø og inneklima er det brukt mest mulig treverk.


Når du kommer inn i svømmehallen, er det vanskelig å ikke la seg imponere. Bassenget strekker seg innover i rommet mot de store glassvinduene, som slipper inn et vakkert lys i hallen. Svømmer du på ryggen, ser du rett opp på de store trebuene.

– Buene gir både sterk formidentitet og konstruksjon. De gjør også at man får nok plass på sidene av bassenget, som er et krav når man bygger svømmehaller. Vi har også sørget for at buene passer inn på en standard lastebil den dagen de skal demonteres, slik at man slipper spesialtransport, forteller Wessel.


Her inne er absolutt alt tilrettelagt for en fremtidig demontering. Området rundt bassenget er laget av tre og dekket med vinyl. Her kan man skjære av vinylen og plukke platene fra hverandre. Selve bassenget er laget av stål som kan skjæres opp og sveises sammen på nytt. Til og med de store vinduene skal i framtiden tas ned og flyttes.

– Garderobene, personalrommet og de tekniske rommene er også enkle å flytte. Det er containere som er plassert oppå hverandre. Utvendig er de kledd i tre for å skape en lunere følelse, forteller Wessel.


Byggherren bak badet er Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, som nylig har slått seg sammen med Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbyggs sin utbyggervirksomhet – og nå har blitt til Oslobygg KF. Fusjoneringen av Oslos bygg-foretak er en del av en større satsing på bærekraftige bygg i hovedstaden, noe den nyansatte direktøren er godt fornøyd med.

– Når vi skal bygge skoler, barnehager eller idrettsanlegg, så kan vi planlegge slik at vi utnytter byggene og arealene bedre. At vi er samlet i et foretak gjør det også lettere å tenke sirkulært. Hvis vi for eksempel har et barnehagebygg som ikke skal brukes lenger, kan vi sammen jobbe for å gjøre det om til for eksempel en ungdomsklubb, et kulturhus eller tilleggsarealer for en skole. Vi er nødt til å rive mindre, og bruke de byggene vi har bedre. Dette er lettere å få til som et samlet foretak, forteller Eli Grimsby, direktør i Oslobygg.

Som nyutnevnt direktør er Grimsby opptatt av å bidra til å skape et Oslo som blir enda bedre for folk å leve i, og at bygningsmassen hun har ansvar for skal forvaltes mest mulig effektivt. 

Hun mener bransjen må jobbe bedre sammen – både forskere, rådgivere, entreprenører, byggherrer og myndigheter må samarbeide for å få til en mer sirkulær byggebransje. Og for Grimsby handler bærekraftige byggeprosjekter blant annet om å bygge fleksible bygg. Det vi bygger i dag må kunne gjenbrukes til noe annet i framtiden.

– Økern bad et kjempegodt eksempel på god materialutnyttelse, og er vårt første ombrukskonsept. Det viser at det er mulig å tenke sirkulært, og bransjen trenger flere slike eksempler vi alle kan lære av. Vi forventer også at nyutdannede ingeniører og arkitekter som kommer ut i jobb, er pådrivere for nye måter å jobbe på. Vi er helt avhengig av ny ekspertise, som tør å utfordre, forteller Grimsby.


Inne i svømmehallen står prosjektleder for badet, Kristina Bødal, sammen med arkitekten Paal. De har begge lært mye i løpet av prosjektet, og er glade for at Økern bad kan være til inspirasjon for andre sirkulære byggeprosjekter. 

– Vi begynte å bygge i september i fjor, og hallen stod ferdig i mars. Det er jo ingen som har bygd et lignende bad før, så vi er veldig stolte av det vi har fått til her. Elevene ved Løren skole virker kjempefornøyde med badet, og vi har hatt folk på befaring her fra andre kommuner. Til og med folk fra Tyskland har henvendt seg for å se hvordan vi har løst dette. Det vitner jo om at det er stor interesse for å finne nye måter å bygge på, sier Bødal.


Gjennom vinduene i enden av bassenget kan man se den ytterste trebuen og kryssavstivningen, som er med å holde bygge oppreist. Det er også store hengsler til takduken, en PVC-duk som ble heist på plass med en kranbil. Arkitekten beskriver duken som en vanntett boblejakke, som på sikt kan løsnes av hengslene og rulles sammen. Dette skal etter planen skje i 2024, når det nye Tøyenbadet står ferdig.

– Økern bad er i utgangspunktet laget for å kunne demonteres og flyttes og to ganger. Nå skal det stå her i et par år, også blir det spennende å se hvor det ender opp, sier Bødal.

Hvis arkitekten Paal kunne valgt, er han sikker på hva han hadde ønsket for badets framtid.

– Drømmen hadde jo vært å få satt opp dette badet ved en sjø- eller bryggekant. Bare rusle ned trappen her og hoppe rett ut i havet!

Mens det nye Tøyenbadet i Oslo bygges er det satt opp et midlertidig bad på Økern. Badet er bygd for å kunne flyttes og brukes et annet sted i framtiden, og er en viktig satsing på sirkulære bygg i hovedstaden. 

En sirkulær svømmehall

Det grønne skiftet er avhengig av skog og tre

Fremtidens ressurser er allerede i bruk

Smaken av norske grantrær

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Fra gammelt til grønt

Evigvarende ski med kjerne av tre

Gris kan spise flis

– Norge har en luke på rundt ti år

Møblerer verden med skandinavisk furu

Skyskraperen i Brumunddal

Lillehammer satser på tre

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Fra rester til ressurs

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet