Det er stor sannsynlighet for at vaniljesmaken i sjokoladen eller iskremen du spiste sist kommer fra skogen eller fra olje fra havbunnen. Vanilje er verdens mest brukte smaks- og aromastoff, men under to prosent kommer fra vaniljeorkideen. 

Smaken av norske grantrær

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge 

Dette er en del av klimaløsningen

Tre kan bli til mye mer enn du tror

Dette er et karbonlager

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Å plante trær er en viktig del av klimaløsningen, fordi trær fanger opp store mengder CO₂ som ellers ville endt opp i atmosfæren vår. Men visste du at det å hogge trær også er en viktig del av klimaløsningen?

I en gammel låve på Lønset utenfor Oppdal har industridesigner Endre Hals bygget sin egen, lille skifabrikk. Her produserer han rundt 300 par toppturski i året – kun på forespørsel, og med et mål om å ha null overskuddsproduksjon.

Etter å ha studert industridesign i Oslo, bestemte Endre seg for å flytte til Oppdal og realisere drømmen om å åpne en skifabrikk. Selv om han er over middels glad i skikjøring, var det først og fremst materialmangfoldet som trakk han mot skiproduksjon.

– Ski er et produkt sammensatt av mange ulike type materialer. Både kompositter, trekjerne, metall og ulike type plastmaterialer skal fungere godt sammen, noe som gjør produksjonen utfordrende og spennende, forteller han.

Endre har drevet skiproduksjon fra det hjemmesnekrede verkstedet sitt de siste ti årene. Selv om han stadig blir kontaktet av folk fra utlandet, er det Norge og Oppdal som ligger hjertet hans nær.

– Jeg leverer først og fremst ski til nærmarkedet, for å minimere miljøavtrykket vårt.

 Som industridesigner er det viktig for meg å få materialer inn på et verksted, kjenne på de og bygge, maskinere, frese, presse og trykke helt til jeg har satt sammen et skikkelig produkt, forteller Endre.

Hadde det vært opp til Endre, hadde det vært et mye større mangfold av folk som produserer varene sine lokalt.

– Vi er vant til en helt vanvittig livsførsel, hvor vi ikke aner hvordan produktene vi bruker faktisk produseres. Vi har mistet all kunnskap om hvordan ting skal håndteres og repareres. Med EVI ski ønsker jeg å ta tilbake den kunnskapen, og vise folk at dette er mulig å få til. Det er mulig å drive en lønnsom, lokal bedrift, forteller han.

Navnet EVI står for Evolving Industries, og for Endre handler det om å alltid være i utvikling.

– Da jeg startet opp skifabrikken i 2008, begynte jeg med ren skreddersøm av ski under merket Prog, som vi fortsatt lager. I 2011 startet jeg EVI ski, som er faste modeller, men utviklet etter såkalte evolusjonsalgoritmer. Begge skimerkene produseres på samme måte og kun på etterspørsel, forskjellen er hvordan selve filene i programvaren jeg bruker håndteres. Som industridesigner er det viktig for meg å være i konstant utvikling, både konstruksjonsmessig og formmessig, forteller Endre.

Men i EVI skjuler det seg også en usynlig G i slutten av merkenavnet. I dårlige skisesonger blir det destruert store mengder ski, noe som ikke bare går utover skiprodusenter rent økonomisk, det går også utover miljøet. Endre lager ikke mer ski enn akkurat det som bestilles, og enda viktigere; skiene hans skal vare så lenge som overhodet mulig.

­– Når jeg har laget et par ski og de er brukt i en del år, tar jeg de gjerne inn igjen på verkstedet. Her kan jeg plukke av skadde deler og flå skiene. Da er det kun trekjernen som består, fordi det er det materialet som er mest varig i skikonstruksjonen, forteller han.

I verkstedet beholder Endre trekjernen, men bytter ut stålkanter, komposittlag og legger på ny grafikk. Deretter selger han skiene som et nytt produkt. Den usynlige G’en representerer noe som har blitt større, et produkt som har fått en merverdi – et produkt som nærmest kan vare evig.

– Det er sånn jeg skulle ønske at større deler av industrien også kunne tenke. Vi må lage produkter som i utgangspunktet er designet for å kunne bli noe mer enn det var da produktet ble solgt for første gang. Mye av dette kan gjøres på designstadiet, men det krever også at vi sitter på produksjonen selv, og ikke minst, at vi kan nok om materialene vi bruker, forteller han.

Trekjernen i ski har alltid blitt forsøkt byttet ut med andre materialer, men i dag er den gjennomgående i alle type ski. Det er ikke tilfeldig, sier Endre.

– Tre er et helt uovervinnelig materiale. Se bare på gamle ski som har fått slag og bank gjennom mange år. Alt materialet kollapser, men trekjernen består. Tre er jo naturens eget superkompositt, egentlig. Man greier ikke matche tre med noen andre kunststoffmaterialer. I tillegg har en tømmerstokk mange ulike egenskaper etter hvilken side av stokken du skjærer ut fra, og for oss skaper det mange muligheter. Når vi får inn ti kubikk med tre, kan vi sortere ut treverket etter ulike egenskaper, noe som gir oss den variasjonen vi trenger til hele produktsortimentet vårt, forteller Endre.

I verkstedet går det mest i osp og ask, men for Endre handler valg av tremateriale mer om kvalitet enn konkret type tre.

– Jeg er opptatt av kvaliteten på treverket, hvor rettvokst det er og ikke minst, hvor kvistren den er. Nå for tiden har jeg veldig god tilgang på osp, som gir fantastiske toppturski fordi plankene har veldig lav og jevn egenvekt til innerste delen av kjernen. Også er osp lett å maskinere og fin å forme i.

Det er ikke bare trematerialene som knytter Endre tett til naturen. En kort kjøretur unna verkstedet ligger flotte skiområder, enten det er topptur eller skikjøring i alpinanlegg.

– Oppdal er jo episenteret for alt som har med skikjøring i Norge å gjøre, for å bruke litt store ord. Jeg liker å si at jeg har flyttet så langt unna folk som mulig. Det er noe med det å leve så tett på naturen som vi gjør. Her på gården lever jeg drømmelivet mitt, jeg har verkstedet mitt rett utenfor døra og tusen høydemeter rett bak huset. Det blir ikke bedre enn det, forteller Endre.

Per dags dato har EVI ski 21 ulike modeller, i tillegg til at de skreddersyr etter bestemte ønsker fra kunden. De siste tiårene har skiproduksjonen vært i stor utvikling, men ifølge Endre nærmer vi oss i dag den opprinnelige skien.

– Skiproduksjonen har gått i bølger de siste tiårene. På 90-tallet var det carvingski som gjaldt, på 00-tallet kom de litt bredere skiene, og utover 2000-tallet var det rocker-skiene som var mest populære. I dag nærmer vi oss en form som minner mer om den opprinnelige skien som har blitt gravd opp av myrer og isbreer som har smeltet. Skien har på mange måter funnet tilbake til sin universale form, det syns jeg er veldig appellerende, sier Endre.

Uavhengig av hvordan type skimodeller som vil lages i fremtiden, er det én ting Endre er sikker på aldri vil forandres.

­– Jeg tror kjernen i skien alltid vil bestå av tre. Tar vi med klimaregnskapet i tillegg, er det jo helt innlysende. Vi må prøve å krympe det søppelberget vi hele tiden produserer på. Tre binder karbon, og det er noe vi kan bruke igjen og igjen. Det er jo derfor jeg grunnla EVI ski, for å kunne lage ski som skal vare så lenge som mulig, avslutter han.

Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

Gris kan spise flis

Økt befolkningsvekst og klimaendringer gjør at verden står overfor store utfordringer – ikke minst når det gjelder matproduksjon. I fremtiden kan vi ikke lenger fôre dyra våre med menneskemat. 

Thina Saltvedt mener finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

– Norge har en luke på rundt ti år

Hvis du har beveget deg rundt i noen av landets byer, er sannsynligheten svært stor for at du har sett de. Utemøblene til Vestre er lett å kjenne igjen – enten det er benker, bord, solstoler, sykkelstativer eller avfallsbeholdere. Felles for alt de produserer, er at det skal gjøre byrommet mer inkluderende.

– Visjonen vår er å skape sosiale møteplasser for mennesker i byene, noe vi i stor grad har klart i mange byer allerede. Det er veldig motiverende at land i Europa og ikke minst, USA nå også har lyst på norsk design med topp kvalitet og lang levetid, forteller daglig leder, Jan Christian Vestre.

Vestre har blant annet levert utemøbler til Times Square i New York, som har opptil 50 millioner besøkende hvert år.

– Det er noe vi er veldig stolte over. Med så mange mennesker innom området hver dag, kan man jo bare tenke seg hvilke krav som har blitt stilt til kvalitet. Nå har vi hatt noen hundre stoler der i et års tid, og sist jeg sjekket var det kun én stol som hadde blitt ødelagt. Det syns jeg er et godt bevis på at vi kan lage produkter av skikkelig god kvalitet her oppe i nord, forteller Jan Christian.

Vestre har et førtitalls ulike produktserier, og jobber sammen med rundt tretti ulike møbel- og industridesignere. Design er bærebjelken i bedriften, noe som har ført til en rekke designutmerkelser opp gjennom.

­– I Vestre preger design hele merkevaren vår. Alt fra produktutvikling, til produksjon og hvordan produktene fremstår i byrommet. Vi opplever av norsk design er mer populært enn noen gang. Det handler ikke bare om de enkle, minimalistiske formene, nærheten til naturen og respekt for materialene. Det handler også om hva norsk design uttrykker, nemlig et samfunn preget av at mennesker skal ha like muligheter. God design skal være tilgjengelig for alle, forteller Jan Christian.

Han mener Norge har potensiale til å eksportere mye mer designprodukter i årene som kommer.

– Den norske samfunnsmodellen er interessant for mennesker langt utenfor våre landegrenser. I Vestre lager vi for eksempel aldri fiendtlig design, det vil si at vi aldri monterer på hindringer på møblene våre med den hensikt at folk ikke kan legge seg ned på benkene. I Norge er dette heldigvis uvanlig, men i mange andre land er det ikke sånn. I Vestre har vi bevisst tatt et sosialt ansvar for å bidra til en mer demokratisk byutvikling, og det er noe vi tviholder på. Det krever at vi er kompromissløse ikke bare når det gjelder kvalitet og levetid, men også når det gjelder design og form, forteller han.

Vestre har integrert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i sin forretningsfilosofi. I dag har de over 150 svanemerkede produkter, de har vært karbonnøytrale i snart ti år, og de reduserer CO2-utslipp samtidig som de vokser.

– All vår produksjon skjer i Sverige og Norge, og den er basert på 100 prosent fornybar energi fordi vi er delvis selvforsynt med energi fra solcellepaneler. I tillegg bruker vi verdens reneste stål og aluminium, og miljøsertifisert, skandinavisk treverk. Jeg er veldig stolt over at vi hele tiden utvikler oss i en mer bærekraftig retning. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål, forteller Jan Christian.

Han mener folk tar feil når de sier at det er vanskelig og dyrt å drive en bærekraftig, lønnsom bedrift i Norge.

– De som sier det minner litt om «hengehuer» som ikke har tro på fremtiden, for sannheten er at forutsetningene for å bygge opp en grønn industri her hjemme sannsynligvis aldri har vært større. Vi har tilgang til ren energi, og vi har tilgang til verdens grønneste råvarer bokstavelig talt rett utenfor fabrikkdørene våre, sier han.

Vestre bruker mye treverk i produksjonen sin, stort sett skandinavisk furu, som linoljeimpregneres for å tåle både vær og vind. Det har vært en viktig bidragsyter i at nye kunder etterspør møblene deres, særlig i det amerikanske markedet.

– På Times Square er skandinavisk furu svært eksotisk fordi de setter pris på å få litt natur inn i asfaltjungelen, men også fordi møblene kommer fra en bærekraftig produksjon med miljøvennlige materialer. Og ikke minst, fordi de er enkle å vedlikeholde.

Vedlikehold er en viktig del av Vestres visjon. De skal ikke lage produkter som ikke skal kunne ha evig levetid.

– Når møblene våre har stått ute i kanskje 20-30 år, kan vi ta de inn igjen på fabrikken og reparere de, forså å selge de ut igjen på markedet, enten til den samme kunden, eller til et helt annet prosjekt hvor noen andre kan få glede av de, forteller Jan Christian.

I fabrikken betyr det å friske opp stålet, gi møblene ny overflatebehandling og bytte ut tredetaljene som kanskje har blitt slitt eller ødelagt.

Vestre opplever at også forbrukerne stiller strengere krav enn tidligere, både til miljøvennlig produksjon, bærekraftige produkter som har lang levetid, og at møblene kan repareres hvis de går i stykker.

– Det er godt å se at flere og flere stiller krav, men det er viktig at produsentene tar hovedansvaret. Vi kan ikke bare tenke profitt, vi er nødt til å tenke på hva som er bra for verden i det lange løp. Også må vi bli flinkere til å fortelle forbrukere at én ting er hva noe koster her og nå, som kanskje er litt dyrere, en annen ting er hva et produkt koster over tid, både for lommeboka og for miljøet. Vi må bli flinkere til å fortelle forbrukerne om hva som faktisk står på spill, slik at de de kan ta opplyste valg om hva de velger å kjøpe, forteller han.

Med stadig nye produktserier og møblering av nye byer hvert år, har Vestre store ambisjoner for fremtiden.

– Vi har et mål om å bli ledende i vår bransje i Europa, noe som ikke lenger er en fjern drøm. Det handler ikke om å selge mest mulig møbler, det handler om å gjøre verden litt bedre gjennom å skape de sosiale arenaene vi trenger i byene, og å ta ansvar for en grønn omstilling. Også håper jeg selvfølgelig at vi når målet om å bli anerkjent som verdens mest bærekraftige møbelprodusent, avslutter Jan Christian.

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

Generasjonsskifte i Halden

Miljøhensyn i Skogbruket

Skogeierens høyre hånd

Tid for hogst

Tid for planting

Fremtidens skogbruk

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Fra gammelt til grønt

På Haugerud i Oslo har gamle 70-tallsboliger fått moderne fasader med integrerte solceller og ventilasjon. Et godt eksempel på hvordan byer kan få mer energieffektive hus ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt. 

I Sarpsborg ligger et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Hos Borregaard trilles tusenvis av kilo tømmer inn hver dag, som brukes til å lage miljøvennlige biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte produkter.

En tømmerstokk består av 45 prosent fiber, 25 prosent sukker og 30 prosent bindemidler. Når tømmeret ankommer Borregaard, fjernes barken og stokken hugges opp til flis.

Gjennom en rekke kjemiske prosesser i bioraffinieriet blir flisen omgjort til lignin, cellulose, vanillin, mikrofibrillær cellulose og bioetanol. Dette kan erstatte olje på en rekke bruksområder innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.

– Hos Borregaard blir nesten 90 prosent av tømmerstokken gjort om til ulike produkter. Restene utnyttes som energi til driften av selve anlegget. Det er med andre ord svært lite avfall knyttet til vår produksjonen. I tillegg jobber vi kontinuerlig med utslippsreduksjoner, noe som gjør at miljøavtrykket vårt er historisk lavt sett i forhold til mengden vi produserer, forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard. 

For at du skal kunne smøre deg med solkrem, legge det perfekte laget med foundation eller få et perfekt malingsstrøk på veggen uten at malingen sprekker opp, er du avhengig av en god konsistens. Også her kommer tømmeret til sin rett.

– Hos Borregaard lager vi mikrofibrillær cellulose, som blant annet forbedrer flyt og tilfører stabilitet og struktur i en rekke produkter. Det kan for eksempel hindre ingrediensene i produktet fra å skille seg. Et godt eksempel på det, er i maling og lakk, eller kosmetikk, forteller Tone.

– Se for deg at du skal legge tannkrem på tannbørsten din. For at den skal legge seg pent på børsten, uten at den renner, inneholder tannkremen ofte cellulose, forteller hun.

Det samme gjelder for enkelte matprodukter og medisiner. I yoghurt ønsker man en relativt tykk konsistens, og i medisiner kan det meste av pillen bestå av cellulose, bortsett fra selve virkestoffet i midten.

Mange tror kanskje at vaniljeis eller parfyme med hint av vaniljesmak eller -lukt inneholder ekte vanilje, men sannheten er at den naturlige vaniljestangen kun dekker mellom 1 og 2 prosent av verdensmarkedets behov for vaniljearoma.

De fleste vaniljearomastoffer utvinnes fra petrokjemisk råstoff, eller olje, som vi kaller det på godt norsk. Som eneste produsent i verden, produserer Borregaard vanillin fra tømmer – et svært bærekraftig alternativ til den oljebaserte vaniljearomaen.

– CO₂-fotavtrykket fra oljebasert vanillin er 29 ganger større sammenlignet med tømmerbasert vanillin fra Borregaard, forteller Tone.

Vanillin kan også brukes i medisiner. Det betyr ikke at medisinen smaker vanilje, men at aromaen maskerer, ellers skjuler den kjemiske smaken. Vanillin brukes i tillegg for å fremheve ulike lukter og smaker, for eksempel hvis man ønsker at noe skal smake enda mer jordbær, eller at enkelte duftkomponenter i parfymen skal lukte mer.

Borregaard leverer også en liten del av celluloseproduksjonen til viskose, blant annet til produksjon av klær. Cellulosen kan med rett behandling ende opp i lange, fine fibre, som kan brukes i tekstiler. Dette er et bærekraftig alternativ til bomull, men også til klær laget av for eksempel akryl eller nylon.

– I produksjon av bomull brukes det enorme mengder vann og plantevernmidler. Klær som er laget av nylon og akryl, er oljebasert. Dermed er cellulose på mange måter et svært godt alternativ innen klesproduksjon, forteller Tone.

I byggebransjen brukes det mye betong, som inneholder store mengder sement. Dette gir store utslipp. Tilfører man lignin fra tømmer i betong, får man flytegenskaper som gjør at man kan bruke mindre vann, og dermed også mindre sement.

– Sementproduksjon står for over fem prosent av verdens CO₂-utslipp. Dermed har det stor klimaeffekt å redusere bruk av sement, sier Tone.

Borregaard har laget bioetanol fra tømmer i over 80 år. Det meste går til innblanding i drivstoff for å redusere klimautslipp forbundet med bensin. Nylig åpnet de et nytt anlegg for å øke produksjonen av såkalt vannfri bioetanol.

– Tømmerbasert biodrivstoff fra Borregaard kutter CO₂-utslippene med hele 85 prosent sammenliknet med diesel. I tillegg er tømmerbasert drivstoff såkalt annengenerasjons biodrivstoff, ettersom det ikke konkurrerer med matvareproduksjon slik som biodrivstoff laget av sukkerrør eller mais gjør, sier Tone.

Også bilbatterier blir mer miljøvennlige med hjelp fra Borregaard. De inneholder nemlig også lignin, som gjør at batteriet varer lenger.

– Ligninet hindrer krystalldannelser i bilbatteriet og øker dermed levetiden på batteriet betraktelig. Ligninet gjør det også lettere å starte batteriet i kalde omgivelser, forteller Tone.

Hos Borregaard har innovasjon høy prioritet. Å finne nye måter å forbedre produktene, utvide markedene og skape nye løsninger er på mange måter selve bærebjelken i bedriften.

– Borregaard har rundt 100 ansatte innen forskning og utvikling, hvorav 34 har en doktorgrad. Forskningen foregår primært ved konsernets felles forskningssenter i Norge, som har rundt 70 ansatte fra ni ulike nasjoner. Vi må hele tiden utvikle oss og fortsette arbeidet med å spesialisere virksomheten, det er først og fremst kompetansen vår vi lever av. Det er det som har ført oss dit vi er i dag, og det er det som skal dra oss enda lenger fremover, avslutter Tone.

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Norske Skog Saugbrugs er en papirfabrikk i Halden som eies av Norske Skog. Når de lager papir, er det avfallstrømmer som blir til overs i produksjonen. Dette har tidligere blitt destruert i en renseprosess, men nå brukes disse avfallstrømmene til å lage biogass. Det er på en måte vinn-vinn. Papirfabrikken får brukt opp biproduktene sine, og Østfolds kjøretøy får et mer miljøvennlig drivstoff.


Det er flere fordeler med å bruke biogass. I tillegg til at rester kan bli til en ressurs, gir biogass også hundre prosent reduksjon av CO2-utslipp sammenlignet med diesel og bensin. 

– På Saugbrugs har vi som mål å utnytte hundre prosent av tømmerstokken, på en så miljøvennlig måte som mulig. Å lage biogass av avfallsrestene fra papirproduksjonen er et godt eksempel på hvor verdifullt tømmer faktisk er, forteller Anders Hedin, 

 i produksjonsavdelingen i Norske Skog Saugbrugs.

I Halden produseres i tillegg biogassen i samme område som den brukes, noe som gir lave transportutslipp.




Satsingen på biogass i Østfold har en lang historie, men det er først de siste årene at produksjon og bruk har blitt betydelig. Viken Fylkeskommune er ekstra fornøyd med at Saugbrugs lager drivstoffet fra avfall. 

– 

Når biogass lages fra avfall og rester fra produksjonen, har man jo plutselig en ressurs i stedet for avfall. Dette må vi få til på langt flere områder, men foreløpig er biogass et av de beste eksemplene vi har på sirkulær økonomi. Dette er framtiden, og det er bra at Saugbrugs har fått til dette, forteller Tyra Risnes, 

 for klima og energi i Viken Fylkeskommune. 


Biogassanlegget tilknyttet papirfabrikken har vært operativt siden 2017. Her lages det drøye 300 m3 biogass i timen. En m3 tilsvarer omtrent energien i 1 liter diesel. I juni 2019 ble det i tillegg åpnet en egen fyllestasjon i Halden, hvor busser og renovasjonsbiler kan fylle tankene sine.

Viken Fylkeskommune har også, i samarbeid med andre fylker på Østlandet, etablert Biogass Oslofjord. 

– Her ønsker vi å bidra til å øke produksjon og bruk av biogass. For å få til det må det være lønnsomhet i alle delene av verdikjeden. Det er nå særlig behov for å øke etterspørselen, og få opp nye fyllestasjoner, slik at flere får mulighet til å bruke dette svært miljøvennlige drivstoffet, avslutter Risnes.



Les mer om Norske Skog Saugbrugs her.​ 

Fra rester til ressurs

I Østfold kjører lokale busser og renovasjonsbiler på biogass laget av rester fra papirproduksjonen i Halden kommune. Det som tidligere var avfall, har blitt en ressurs!

Fra rester til ressurs

Det grønne skiftet er avhengig av skog og tre

Smaken av norske grantrær

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Skyskraperen i Brumunddal

Det nytter ikke bare å plante, vi må også hogge

Evigvarende ski med kjerne av tre

Gris kan spise flis

– Norge har en luke på rundt ti år

Møblerer verden med skandinavisk furu

Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Fra gammelt til grønt

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre