Skal fremtidens nordmenn fødes med ski på beina, er vi nødt til å tenke på klimaet. Møt Endre Hals som lager lokalproduserte ski med kjerne av tre.

Evigvarende ski med kjerne av tre

Gris kan spise flis

Økt befolkningsvekst og klimaendringer gjør at verden står overfor store utfordringer – ikke minst når det gjelder matproduksjon. I fremtiden kan vi ikke lenger fôre dyra våre med menneskemat. 

Title

I Sarpsborg ligger et av verdens mest avanserte bioraffinerier. Hos Borregaard trilles tusenvis av kilo tømmer inn hver dag, som brukes til å lage miljøvennlige biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte produkter.

En tømmerstokk består av 45 prosent fiber, 25 prosent sukker og 30 prosent bindemidler. Når tømmeret ankommer Borregaard, fjernes barken og stokken hugges opp til flis.

Gjennom en rekke kjemiske prosesser i bioraffinieriet blir flisen omgjort til lignin, cellulose, vanillin, mikrofibrillær cellulose og bioetanol. Dette kan erstatte olje på en rekke bruksområder innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.

– Hos Borregaard blir nesten 90 prosent av tømmerstokken gjort om til ulike produkter. Restene utnyttes som energi til driften av selve anlegget. Det er med andre ord svært lite avfall knyttet til vår produksjonen. I tillegg jobber vi kontinuerlig med utslippsreduksjoner, noe som gjør at miljøavtrykket vårt er historisk lavt sett i forhold til mengden vi produserer. 

For at du skal kunne smøre deg med solkrem, legge det perfekte laget med foundation eller få et perfekt malingsstrøk på veggen uten at malingen sprekker opp, er du avhengig av en god konsistens. Også her kommer tømmeret til sin rett.

– Hos Borregaard lager vi mikrofibrillær cellulose, som blant annet forbedrer flyt og tilfører stabilitet og struktur i en rekke produkter. Det kan for eksempel hindre ingrediensene i produktet fra å skille seg. Et godt eksempel på det, er i maling og lakk, eller kosmetikk, forteller Tone.

– Se for deg at du skal legge tannkrem på tannbørsten din. For at den skal legge seg pent på børsten, uten at den renner, inneholder tannkremen ofte cellulose, forteller hun.

Det samme gjelder for enkelte matprodukter og medisiner. I yoghurt ønsker man en relativt tykk konsistens, og i medisiner kan det meste av pillen bestå av cellulose, bortsett fra selve virkestoffet i midten.

Mange tror kanskje at vaniljeis eller parfyme med hint av vaniljesmak eller -lukt inneholder ekte vanilje, men sannheten er at den naturlige vaniljestangen kun dekker mellom 1 og 2 prosent av verdensmarkedets behov for vaniljearoma.

De fleste vaniljearomastoffer utvinnes fra petrokjemisk råstoff, eller olje, som vi kaller det på godt norsk. Som eneste produsent i verden, produserer Borregaard vanillin fra tømmer – et svært bærekraftig alternativ til den oljebaserte vaniljearomaen.

– CO₂-fotavtrykket fra oljebasert vanillin er 29 ganger større sammenlignet med tømmerbasert vanillin fra Borregaard, forteller Tone.

Vanillin kan også brukes i medisiner. Det betyr ikke at medisinen smaker vanilje, men at aromaen maskerer, ellers skjuler den kjemiske smaken. Vanillin brukes i tillegg for å fremheve ulike lukter og smaker, for eksempel hvis man ønsker at noe skal smake enda mer jordbær, eller at enkelte duftkomponenter i parfymen skal lukte mer.

Borregaard leverer også en liten del av celluloseproduksjonen til viskose, blant annet til produksjon av klær. Cellulosen kan med rett behandling ende opp i lange, fine fibre, som kan brukes i tekstiler. Dette er et bærekraftig alternativ til bomull, men også til klær laget av for eksempel akryl eller nylon.

– I produksjon av bomull brukes det enorme mengder vann og plantevernmidler. Klær som er laget av nylon og akryl, er oljebasert. Dermed er cellulose på mange måter et svært godt alternativ innen klesproduksjon, forteller Tone.

I byggebransjen brukes det mye betong, som inneholder store mengder sement. Dette gir store utslipp. Tilfører man lignin fra tømmer i betong, får man flytegenskaper som gjør at man kan bruke mindre vann, og dermed også mindre sement.

– Sementproduksjon står for over fem prosent av verdens CO₂-utslipp. Dermed har det stor klimaeffekt å redusere bruk av sement, sier Tone.

Borregaard har laget bioetanol fra tømmer i over 80 år. Det meste går til innblanding i drivstoff for å redusere klimautslipp forbundet med bensin. Nylig åpnet de et nytt anlegg for å øke produksjonen av såkalt vannfri bioetanol.

– Tømmerbasert biodrivstoff fra Borregaard kutter CO₂-utslippene med hele 85 prosent sammenliknet med diesel. I tillegg er tømmerbasert drivstoff såkalt annengenerasjons biodrivstoff, ettersom det ikke konkurrerer med matvareproduksjon slik som biodrivstoff laget av sukkerrør eller mais gjør, sier Tone.

Også bilbatterier blir mer miljøvennlige med hjelp fra Borregaard. De inneholder nemlig også lignin, som gjør at batteriet varer lenger.

– Ligninet hindrer krystalldannelser i bilbatteriet og øker dermed levetiden på batteriet betraktelig. Ligninet gjør det også lettere å starte batteriet i kalde omgivelser, forteller Tone.

Hos Borregaard har innovasjon høy prioritet. Å finne nye måter å forbedre produktene, utvide markedene og skape nye løsninger er på mange måter selve bærebjelken i bedriften.

– Borregaard har rundt 100 ansatte innen forskning og utvikling, hvorav 34 har en doktorgrad. Forskningen foregår primært ved konsernets felles forskningssenter i Norge, som har rundt 70 ansatte fra ni ulike nasjoner. Vi må hele tiden utvikle oss og fortsette arbeidet med å spesialisere virksomheten, det er først og fremst kompetansen vår vi lever av. Det er det som har ført oss dit vi er i dag, og det er det som skal dra oss enda lenger fremover, avslutter Tone.

Hos Borregaard lager de produkter du ikke ante kunne lages av tre. Av 1000 kg tømmer blir hele 875 kg til salgbare produkter. 

Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre

Norges grønneste matbutikk?

Kiwi Lerberg i Hokksund er en dagligvarebutikk litt utenom det vanlige. Den nye butikken er bygget i blant annet massivtre, har mer miljøvennlige kjøledisker og humlehus på taket.

Her kan du lese mer om temaet. Trykk «lukk» når du vil tilbake til hovedteksten.

Langs Mjøsa i Brumunddal står verdens høyeste trehus. Med en høyde på 85,4 meter er Mjøstårnet ingeniørkunst i verdensklasse – et bevis på at det er mulig å bygge både høyt og stort med et klimavennlig materiale. 

Skyskraperen i Brumunddal

Hvis du har beveget deg rundt i noen av landets byer, er sannsynligheten svært stor for at du har sett de. Utemøblene til Vestre er lett å kjenne igjen – enten det er benker, bord, solstoler, sykkelstativer eller avfallsbeholdere. Felles for alt de produserer, er at det skal gjøre byrommet mer inkluderende.

– Visjonen vår er å skape sosiale møteplasser for mennesker i byene, noe vi i stor grad har klart i mange byer allerede. Det er veldig motiverende at land i Europa og ikke minst, USA nå også har lyst på norsk design med topp kvalitet og lang levetid, forteller daglig leder, Jan Christian Vestre.

Vestre har blant annet levert utemøbler til Times Square i New York, som har opptil 50 millioner besøkende hvert år.

– Det er noe vi er veldig stolte over. Med så mange mennesker innom området hver dag, kan man jo bare tenke seg hvilke krav som har blitt stilt til kvalitet. Nå har vi hatt noen hundre stoler der i et års tid, og sist jeg sjekket var det kun én stol som hadde blitt ødelagt. Det syns jeg er et godt bevis på at vi kan lage produkter av skikkelig god kvalitet her oppe i nord, forteller Jan Christian.

Vestre har et førtitalls ulike produktserier, og jobber sammen med rundt tretti ulike møbel- og industridesignere. Design er bærebjelken i bedriften, noe som har ført til en rekke designutmerkelser opp gjennom.

­– I Vestre preger design hele merkevaren vår. Alt fra produktutvikling, til produksjon og hvordan produktene fremstår i byrommet. Vi opplever av norsk design er mer populært enn noen gang. Det handler ikke bare om de enkle, minimalistiske formene, nærheten til naturen og respekt for materialene. Det handler også om hva norsk design uttrykker, nemlig et samfunn preget av at mennesker skal ha like muligheter. God design skal være tilgjengelig for alle, forteller Jan Christian.

Han mener Norge har potensiale til å eksportere mye mer designprodukter i årene som kommer.

– Den norske samfunnsmodellen er interessant for mennesker langt utenfor våre landegrenser. I Vestre lager vi for eksempel aldri fiendtlig design, det vil si at vi aldri monterer på hindringer på møblene våre med den hensikt at folk ikke kan legge seg ned på benkene. I Norge er dette heldigvis uvanlig, men i mange andre land er det ikke sånn. I Vestre har vi bevisst tatt et sosialt ansvar for å bidra til en mer demokratisk byutvikling, og det er noe vi tviholder på. Det krever at vi er kompromissløse ikke bare når det gjelder kvalitet og levetid, men også når det gjelder design og form, forteller han.

Vestre har integrert 9 av FNs 17 bærekraftsmål i sin forretningsfilosofi. I dag har de over 150 svanemerkede produkter, de har vært karbonnøytrale i snart ti år, og de reduserer CO2-utslipp samtidig som de vokser.

– All vår produksjon skjer i Sverige og Norge, og den er basert på 100 prosent fornybar energi fordi vi er delvis selvforsynt med energi fra solcellepaneler. I tillegg bruker vi verdens reneste stål og aluminium, og miljøsertifisert, skandinavisk treverk. Jeg er veldig stolt over at vi hele tiden utvikler oss i en mer bærekraftig retning. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål, forteller Jan Christian.

Han mener folk tar feil når de sier at det er vanskelig og dyrt å drive en bærekraftig, lønnsom bedrift i Norge.

– De som sier det minner litt om «hengehuer» som ikke har tro på fremtiden, for sannheten er at forutsetningene for å bygge opp en grønn industri her hjemme sannsynligvis aldri har vært større. Vi har tilgang til ren energi, og vi har tilgang til verdens grønneste råvarer bokstavelig talt rett utenfor fabrikkdørene våre, sier han.

Vestre bruker mye treverk i produksjonen sin, stort sett skandinavisk furu, som linoljeimpregneres for å tåle både vær og vind. Det har vært en viktig bidragsyter i at nye kunder etterspør møblene deres, særlig i det amerikanske markedet.

– På Times Square er skandinavisk furu svært eksotisk fordi de setter pris på å få litt natur inn i asfaltjungelen, men også fordi møblene kommer fra en bærekraftig produksjon med miljøvennlige materialer. Og ikke minst, fordi de er enkle å vedlikeholde.

Vedlikehold er en viktig del av Vestres visjon. De skal ikke lage produkter som ikke skal kunne ha evig levetid.

– Når møblene våre har stått ute i kanskje 20-30 år, kan vi ta de inn igjen på fabrikken og reparere de, forså å selge de ut igjen på markedet, enten til den samme kunden, eller til et helt annet prosjekt hvor noen andre kan få glede av de, forteller Jan Christian.

I fabrikken betyr det å friske opp stålet, gi møblene ny overflatebehandling og bytte ut tredetaljene som kanskje har blitt slitt eller ødelagt.

Vestre opplever at også forbrukerne stiller strengere krav enn tidligere, både til miljøvennlig produksjon, bærekraftige produkter som har lang levetid, og at møblene kan repareres hvis de går i stykker.

– Det er godt å se at flere og flere stiller krav, men det er viktig at produsentene tar hovedansvaret. Vi kan ikke bare tenke profitt, vi er nødt til å tenke på hva som er bra for verden i det lange løp. Også må vi bli flinkere til å fortelle forbrukere at én ting er hva noe koster her og nå, som kanskje er litt dyrere, en annen ting er hva et produkt koster over tid, både for lommeboka og for miljøet. Vi må bli flinkere til å fortelle forbrukerne om hva som faktisk står på spill, slik at de de kan ta opplyste valg om hva de velger å kjøpe, forteller han.

Med stadig nye produktserier og møblering av nye byer hvert år, har Vestre store ambisjoner for fremtiden.

– Vi har et mål om å bli ledende i vår bransje i Europa, noe som ikke lenger er en fjern drøm. Det handler ikke om å selge mest mulig møbler, det handler om å gjøre verden litt bedre gjennom å skape de sosiale arenaene vi trenger i byene, og å ta ansvar for en grønn omstilling. Også håper jeg selvfølgelig at vi når målet om å bli anerkjent som verdens mest bærekraftige møbelprodusent, avslutter Jan Christian.

Ved å konkurrere på design, bærekraft og kvalitet fremfor pris har Vestre allerede møblert byer i Norge, Europa og USA. 

Møblerer verden med skandinavisk furu

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Lillehammer satser på tre

Ved å bygge i tre kan kommuner effektivt bidra til mindre CO₂-utslipp. Det siste året har Lillehammer åpnet både ny barneskole og nytt omsorgsbygg, som begge er bygget i tre.

Thina Saltvedt mener finansmarkedet må bevege seg raskere inn i det grønne skiftet. Det vil kreve store investeringer i næringer og bedrifter som representerer fornybare løsninger. 

– Norge har en luke på rundt ti år

Bedre inneklima på 1, 2, tre

Det som en gang var en gammel skole, hvor elevene ofte slet med hodepine, er i dag et bygg hvor barna har de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø. 

En diamant i tre

Vi trengte et spesielt bygg som midtpunkt i det nye næringsområdet. En identitetsskapende attraksjon og et inkluderende og varmt samlingssted. Vi kaller det en «diamant». Og vi ville at det skulle være trendy og miljøvennlig. Det måtte bli massivtre, forteller Christian Hvass, utviklingssjef i bygg- og eiendomsutviklingsselskapet NCC som står bak Valle Wood.

Bygget har faktisk diamant-trekk, der det sparrer som en motvekt til den nye stadion. Det strekker seg mot himmelen med en avsmalning og en vindusutforming som gir glamorøse assosiasjoner. Inne i bygget står søylene som trærne i skogen, uavbrutt og gjennomgående fra bunn til topp. Slik utnyttes styrken i treets fibre, slik trærne så elegant løser det i naturen. Sammen med slanke løsninger rundt de odde vindusformene og spinkle, men sterke etasjeskiller, får bygget et lett og høyreist uttrykk, forteller Hvass.

– Mange ser for seg hytter og tunge furumøbler så snart tre blir nevnt som materiale, men at tre må være tungt motbeviser vi her, sier Jørgen Tycho, arkitekt og medeier i Oslotre. 

Oslotre har hatt ansvar for prosjektering av trekonstruksjonen og monteringen av Valle Wood.

– Vi lærer noe nytt for hvert trebygg vi setter opp og har gjort mange mindre prosjekter. Valle Wood setter imidlertid en ny standard for større bygg. Det er en game changer. Gode løsninger som er utarbeidet her, baner vei for at også andre tør å velge tre i høyden, forteller Tycho som tror vi går inn i tiåret for store trebygg. NCC har allerede 3-4 nye trebygg i støpeskjea.

Lund+Slaatto Arkitekter har tegnet bygget, hvor en av forutsetningene for prosjektet har vært at Valle Wood skal skape møteplasser i området og at bygget, gjennom utseende og funksjon, er med på å gi området en identitet. I tillegg til kontorer har bygget både restaurant og dagligvarebutikk. Intensjonen har vært at det er tydelig lesbart i arkitekturen at dette er et samlende og inviterende bygg. Massivtrekonstruksjonen er eksponert gjennom hele bygget, og for å tydeliggjøre at byggets konstruksjon er av tre, er fasadene inspirert av årringer og trefibre.

– Fasadene er utformet i en variasjon av åpne og lukkede partier. Hensikten har vært å gi en dynamikk og abstraksjon der etasjeskillene utviskes, forteller Espen Pedersen, arkitekt og faglig leder i Lund+Slaatto Arkitekter. 

Over tiden får treverket en grålig, mer reflekterende patina som gjør at fasadene endrer karakter avhengig av tid, vær og sesong. 

– Ved at bygget skiller seg ut i bybildet understrekes også prosjektets offentlige karakter, sier Pedersen.

Ikke bare er huset lekkert, det er også et stort karbonlager. 800 kilo karbonekvivalenter for hver kubikkmeter tre. Valle Wood består av 1300 karbonekvivalenter, tilsvarende 12000 flytimer med et Boeing-fly. Dette vil være lagret så lenge bygget står. Og hvis det er som Shirley Bassey sier, at Diamonds are forever, blir det lenge.

– Trærne er naturlige karbonfangere og når vi velger tre som materiale i bygg foran stål og betong, velger vi nullutslipp – faktisk fangst og lagring. Betongprodusentene prøver nå å etablere karbonfangst og -lagring for sin produksjon, såkalt CCS. Treet har naturlig gjort denne jobben allerede. Og med ny kunnskap om moderne trebyggeri som gir både lette og elegante prefabrikerte løsninger med null svinn, er vi på full fart inn i den sirkulære industrien som vi 

 få til hvis vi skal nå klimamålene om bare ti år, understreker Tycho.

Å leie ut kontorlokaler med kun å ha en tegning å vise til, av et bygg som ingen helt klarte å forestille seg hvordan skulle bli, ble midlertid ingen lett jobb. Men da bygget var på plass, ble pågangen en annen. Dedikerte leietakere som ønsker et miljøvennlig image, har blitt trukket til Valle Wood. En av dem er kaffedistributør Trond Kjølstad i JDE Professional som har merkevaren Friele Kaffe. Sammen med sine 50 ansatte sitter han i toppetasjen med showroom og takterrasse i tre.

– Som kaffeimportør er miljøaspektet viktig for oss. Å flytte inn i et miljøvennlig bygg i tre viser at vi lever som vi prediker. Alle som kommer inn her blendes av trebruken og mange begynner å ta bilder, sier den fornøyde leietakeren som både brenner, kverner og forteller om kaffe i rommet med blanke kaffemaskiner på grove treflater.

At hans ansatte trives med inneklimaet og den lune atmosfæren, er han også glad for.

– Jeg opplever generell god trivsel her, avslutter Kjølstad.

«Valle for alle» het det da Vål´enga fikk tomt på Valle Hovin til én krone av Oslo kommune. Lite visste man da at det sammen med den nye fotballstadioen skulle bli et trebygg som ville trekke «alle til Valle».