Drømmen om Øvre Brekkebakkane
Bærekraft
Med hardt arbeid, gjenbruk av tre og tømmer fra egen skog har den falleferdige gården i Valdres blitt et hjem for familien Grøndal.
Treverket skaper en hyggelig atmosfære og bidrar til et godt inneklima i huset. Fordi fuktigheten går ut i stokkene, og videre ut av huset, blir det god luft her inne.
Tor-Evert Grøndal
Line og Tor-Evert kan omsider nyte et måltid sammen i det nyrestaurerte våningshuset.
Men veien dit har vært alt annet enn enkel.
Høsten 2018
Da Tor-Evert som ungkar kjøpte den gamle fjellgården, var husene så forfalne at bruket ble solgt som skogseiendom.
På gården fantes ikke innlagt vann eller strøm.
I NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», kunne vi ta del i slitet hans med å gjenreise gården.
Den første tiden bodde han under kummerlige forhold i et telt inne på låven.
Samtidig jobbet han på spreng for å bygge seg et mer permanent krypinn der.
Han rakk akkurat å bli ferdig med laftekassen slik at han kunne feire sin første jul på gården der.
Kort tid etter møtte han danske Line på et meditasjonssenter i Sverige. Hun ble med til Øvre Brekkebakkane.
Nå har to blitt til fire, og i fjor sommer kunne familien endelig flytte inn i våningshuset.
– Det er komplisert å leve enkelt. Små barn gjør noe med behovene, forteller Tor-Evert.
Nå har de fasiliteter på nivå med de fleste andre.
For en uke siden fikk vi også oppvaskmaskin. Det er jo et helt nytt liv.
Line Grøndal
Juli 2019
Våningshuset demonteres. Det er falleferdig og treverket har råteskader.
Hver stokk blir tatt ned og nøye nummerert. Det viser seg at store partier kan beholdes.
Møysommelig starter et par håndverkere arbeidet med å bygge det opp igjen med gamle lafteteknikker. Tor-Evert hjelper til og ordner med tømmer. De lyse stokkene på bildet har han hentet ut fra egen skog.
Det er noe vakkert med å restaurere. Når alt er dårlig, kan det bare bli bedre.
Tor-Evert Grøndal
På veggen kan du se det nye tømmeret som lysere partier.
Jeg liker kontrasten. Du ser at dette er noe som er tatt vare på. Med gamle hakk blir veggen en fortelling i seg selv.
Tor-Evert Grøndal
I det nye huset kan barna leke og utfolde seg på et rett gulv. I laftekassen på låven var det mangelvare. Furugulvet er laget av trær som var over 250 år gamle da de ble felt.
Kjøkkenet har de funnet på Finn. Stammene er fra et gammelt HTH-kjøkken. Frontene har de laget selv av panel for at det skal passe inn i huset fra 1890.
Tre er et veldig gøyalt materiale å jobbe med. Du kan forme det, og det har så mange ulike uttrykk du kan leke deg med.
Tor-Evert Grøndal
Mye av materialene til huset har de kjøpt brukt eller fått. Plankene i stua fikk de fra et museum i Valdres. De er opprinnelig fra 1700-tallet.
Selv likte jeg godt alle de ulike fargene, men Line mente vi burde male panelet. Hun hadde nok rett i at det ble finest.
Tor-Evert Grøndal
Utvendig forteller kledningen en historie om fortid og nåtid.
Fortsatt kan du skille nytt og gammelt treverk fra hverandre. Men med tiden vil overgangene hviskes ut og treet vil gråne.
I Øvre Brekkebakkane er et hus blitt et hjem.
Planene for gården er fortsatt mange. Nye prosjekter venter.
Målet er å være selvforsynte med grønnsaker. Kanskje få et drivhus på sikt. De trenger ved til vinteren, og låven krever oppmerksomhet.
Men øverst på lista, det viktigste prosjektet av alle, familien.