Tretrivsel på Kutoppen

Månedens trebygg - september 2021

I 2015 bygde bonden Synne Vahl Rogn og mannen Morten det første fjøset på Brekke gård i Bamble. De ville begynne med kjøttfe, og resultatet ble Kutoppen, hvor to trefjøs i malmfuru står støtt og rommer både kuer og mennesker.

Del

Synne og Morten ville bygge fjøs med mest mulig tre. De kom frem til at slepplaft er en solid løsning.

– Det passer også fint inn på vår gamle gård, sier Synne.

Fjøset på 600 kvadratmeter har tre vegger, som er bygd i grove dimensjoner av furu.

– Det er malmfuru og egentlig vedlikeholdsfritt, men siden vi bor i et kystklima vil vi tjære byggene, forklarer Synne, mens hun sitter med kaffekoppen i etasjen over dyrene. 

En moderne seter

Fjøset ligger på en høyde over gården og er oppført i stålkonstruksjon med slepplaft i veggene. På grunn av både plassering og bruk mente familien på fire at stedet måtte få navnet Kutoppen.

Synne sitter ved bord og drikker kaffe.
TRIVES: Bonden Synne Vahl Rogn og familien trives godt i sine nye fjøs.

De tilbringer mye tid på Kutoppen, selv om det bare ligger 100 meter unna gårdstunet. Alle bor i fjøset, nærmere bestemt oppe i vaktrommet, under kalvingen.

– Det kom 38 kalver i vår i løpet av to måneder. Da bor vi her. Jeg kaller det setra, sier Synne.

Hun ser ned på alle dyra, som fredelig rusler rundt, spiser litt og hviler litt. Høylytt rauting høres bare når dyra ser matmor og vet at kraftfôret er på vei.

Vaktrommet er en moderne «seter» med kjøkken og kontorplass. I tillegg huser fjøset soveplasser og bad. De fleste kalvingene går greit, men er det behov for assistanse i fjøset er bøndene raskt på plass. Hele fronten på vaktrommet er vinduer, som gir godt utsyn over drektige kuer.

Kuer som spiser
MANGE KUER: På Brekke gård bor det mange kuer – både kalver og eldre kuer i fellesskap.

– Å bygge i tre var et enkelt valg. Det passer inn på en gammel gård og gir et visuelt godt inntrykk. Nå har vi også bygget fjøs nummer to, som er ganske likt det første. Vi trives godt med kjøttproduksjon og ønsker å øke. Med flere dyr får vi optimalisert bruken av maskiner og ressursene knyttet til fjøsdriften. Samtidig vil vi ikke bli så store at vi må ansette folk, forklarer Synne, som er heltidsbonden i familien.

Lokal produksjon i alle ledd

Med det nye fjøset som sto ferdig tidligere i år, er Kutoppen nå et livlig sted med voksne kuer, kviger som skal bli nye produksjonsdyr og kalver som skal fôres opp. Paul og Orakel er for tiden de utvalgte avlsoksene.

– Begge fjøs kan enkelt endre på innredning og løsning etter behov. Da kan vi tilpasse produksjonen etter markedet. Slik det er nå satser vi på hele løpet, med mordyr og full framfôring av kalver til slakteferdige dyr. Vi opplever god dyrehelse i åpent fjøs. På gulvet samler det seg en blanding av halm og kumøkk, som kalles talle. Den avgir varme. Klimaet i fjøset er luftig, men samtidig lunt, sier hun.

Synne foran fjøset
SJEFEN: Synne er heltidsbonden i familien på fire.

– Det fine med tre er at det regulerer seg etter været ute. Det trekker til seg fukt når det er fuktig og slipper fukt når det er tørt og varmt. Med hensyn til brannsikkerhet er det også gunstig med laftefjøs.

Om det skulle oppstå brann i fjøsene, vil veggene forkulles og ikke kollapse – noe som gir dyrbar tid til å redde dyr ut av bygningen.

– Fjøsene binder samlet ca. 70 tonn CO₂. I tillegg til byggematerialenes bidrag, som karbonlager, kommer det ny skog opp der tømmeret er hogd. Det gir også en klimaeffekt med CO₂-opptak, forklarer bonden.

Synne og familien har en lidenskap for skog og er opptatt av miljøaspektet og den lokale næringskjeden. De har bygd fjøsene i lokalt tre, som er skjært av lokalt sagbruk og oppført av lokalt firma. Saktevoksende, selvimpregnert treverk til byggene, var viktig for familien.

Får ekstra tilskudd for å bygge mer miljøvennlig

Hun innrømmer at to oppføringer av trefjøs på seks år er en spenstig satsing.

– Vi har et stort engasjement. Det er galskap og lidenskap å drive med kjøttfe, men det er dette vi vil.

Bonden Synne koser med en ku
LIDENSKAP: Å drive med kjøttfe er en stor lidenskap for bonden i Bamble.

Til det siste fjøset fikk de et ekstra tilskudd, som Innovasjon Norge har innført for å motivere landbruket til å bygge i tre.

I 2020 fikk 142 bønder i alt 33,7 millioner kroner i ekstra investeringstilskudd for å bygge mer klima- og miljøvennlig gjennom trematerialer.

– Så langt i år er det innvilga 40,9 mill. til 172 prosjekter. Ordningen kommer i tillegg til det ordinære investeringstilskuddet til driftsbygninger, sier spesialrådgiver landbruk i Innovasjon Norge, Kjell Bruvoll.

Husdyrbruk i distriktene

Ikke overraskende er det fylkene med mest husdyrbruk og størst tilskuddsramme som har vist størst interesse. I 2020 var det klart flest i Innlandet som fikk støtte, med 34 prosjekter og 10,1 millioner kroner i ekstra tilskudd.

Ku ser i kameraet mens de spiser
STØTTE TIL BÆREKRAFT: Alle norske bønder har mulighet til å søke ekstra tilskudd for å bygge mer bærekraftig i tre.

Deretter følger Trøndelag med 21 prosjekter og 5,6 millioner kroner i ekstra tilskudd og Vestlandet med 20 prosjekter og 5 millioner kroner. Det er flest prosjekter innen melkeproduksjon, med 63 bygg totalt. Deretter følger ammekuproduksjon med 37 prosjekter, mens det er 12 prosjekter knyttet til sauehold og korntørking.

Ordningen med ekstra tilskudd til bygg som bruker tre som byggemateriale gjelder i første omgang ut 2022 og betyr inntil 400 000 kroner i ekstra investeringstilskudd.