Gris kan spise flis

Bærekraft

Økt befolkningsvekst og klimaendringer gjør at verden står overfor store utfordringer – ikke minst når det gjelder matproduksjon. I fremtiden kan vi ikke lenger fôre dyra våre med menneskemat. Flis derimot, det har vi nok av. Og grisen gomler mer enn gjerne gran!

Del

I et laboratorium på Ås har det skjedd en revolusjon innen dyrefôrproduksjon. I et vellykket forsøk har Foods of Norway fôret opp griser på norsk tømmer i stedet for vanlig kraftfôr. Grisene gikk passende nok under fellesnavnet Woody da de gnafset i seg pellets basert på norsk granflis.

Made in Norway
Dyrefôret i Norge består i dag blant annet av importert soyamel fra Brasil. I en verden med politisk uro, store klimaendringer og sterk befolkningsvekst, kan vi ikke bare basere oss på importert mat. Vi trenger andre, mer bærekraftige løsninger.

– Vi er nødt til å bli mer selvforsynte i Norge. Det gjelder ikke bare maten vi mennesker spiser, men også maten husdyrene våre trenger. Husdyrprodukter spiller fortsatt en viktig rolle i norsk kosthold, men vi har ikke store landbruksarealer tilgjengelig for å dyrke dyrefôr. Det vi derimot har mengder av, er for eksempel biprodukter fra skogbruket, forteller Margareth Øverland.

SENTERLEDER: Margareth Øverland er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og senterleder for Foods of Norway. Siden 2015 har hun jobbet med miljøvennlig matproduksjon basert på fornybare bioressurser.

Fra trær til gjær
På bioraffinerilabben på Ås Campus blir norske grantrær gjort om til gjær, som forskerne har funnet ut fungerer som en proteinkilde i smågrisfôr.

Kort forklart blir tømmeret gjort om til flis, som deretter blir omgjort til sukker ved hjelp av spesielle enzymer som er utviklet på NMBU (i samarbeid med Borregaard). Sukkeret puttes så i en bioreaktor sammen med enkelte gjærstammer som vokser på sukkeret. Gjæren blir etter hvert høstet, filtrert, sentrifugert og tørket til et svært proteinrikt gjærmel. Til slutt lages det små pellets med gjærmel som gis til grisene.

GLADE GRISER: Grisene på Ås spiste godt og vokste like mye som andre smågriser.

– Gjær laget av trær har vist seg å være en høyverdig proteinkilde. Faktisk kan denne gjæren erstatte opptil 40 prosent av andre, mer tradisjonelle proteinkilder, som for eksempel soya. Det betyr ikke at vi skal kutte ut all import av soya, som fortsatt vil være en viktig ingrediens i norsk dyrefôr fremover, men at vi jobber for å bli mer selvforsynte enn det vi er i dag, sier Margareth.

FRA TRÆR TIL GJÆR: I laben på Ås lager de gjær av norske trær. Gjæren brukes som proteinkilde i grisefôr.

Bærekraftig fôr
Dersom dyrefôr fra skogen skal kommersialiseres, betyr ikke det at vi må hogge ned masse trær utelukkende til fôrproduksjon. Det handler om å utnytte restene fra skogbruket på en best mulig måte.

– Man trenger ikke bruke den beste delen av tømmerstokken til å lage grisefôr. Vi er selvfølgelig svært positive til dette prosjektet, ikke bare fordi norske grantrær får enda flere bruksområder, men fordi det er nok et bevis på at den norske skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund.

VIDERE FORSKNING: Foods of Norway jobber nå med hvordan fôret kan kommersialiseres.

Veien videre
Fordi forsøkene på Ås har gitt svært gode resultater, mener Foods of Norway det haster med et gjennombrudd i fremstillingsmetoder, slik at fôret faktisk kan kommersialiseres. Det jobbes med å dokumentere tilleggseffekter på dyrehelse og klima – altså hvilke verdier det nye dyrefôret har foruten om å være en god proteinkilde.

– Vi ser for eksempel at smågrisene som er fôret opp på flis har mindre tarmproblemer. Det vil øke både verdien og lønnsomheten av å produsere gjær til fôrproduksjon. Vi må også jobbe videre med å optimalisere hele prosessen, slik at produksjonen kan bli så kostnadseffektiv som mulig, forteller Margareth.

Foods of Norway skal finansieres ut 2023. I tillegg til forskning på flis som grisefôr, jobber de nå også med utvikling av fôr til både laks og melkekyr.