Tre hus tett i tett

Godt inneklima og behagelig akustikk
Han har tegnet det nye huset sammen med arkitekt Ragnhild Pedersen Foss (34).

Det lukter fortsatt ferskt treverk i boligen som sto ferdig i november i fjor. Gulvet i første etasje er støpt i betong, men ellers er det bare brukt tre som materiale. Bærekonstruksjonen er i massivtre og veggene er kledd i askefinér.

– Treverket gir et godt inneklima, en behagelig akustikk og det lukter veldig godt. Det er mange sanser som spiller inn, forteller Fasting.

Det 178 kvadratmeter store huset er kompakt, men inneholder alt et moderne familiehjem trenger. Spisestuen i første etasje strekker seg langs de store vinduene som vender ut mot hagen.

– Dette er hovedrommet der alt det sosiale skjer, med spising og leking i hverdagen, forteller arkitekten.

Langs den ene kortveggen er det satt inn et kjøkken i ask. I den andre enden er det en lun stue med peis. Området under trappen i gangen er utnyttet til oppbevaring, elegant gjemt bak en plassbygd garderobe.

Massivtre i norsk gran
Huset er satt sammen av massivtreelementer i norsk gran. Elementene er kortreiste og kommer fra Splitkon-fabrikken i Åmot i Modum kommune. For arkitektene var det tidlig klart at de ønsket å bygge i massivtre. Noe Fasting hadde erfaring med fra tidligere prosjekter.

– Det er mange fordeler ved å bygge på denne måten. For oss var det viktig å bruke bærekraftige materialer og ta hensyn til klimaavtrykk og miljø, forteller han.

Samtidig var arkitektene opptatt av hvordan treet gir et bedre inneklima. Treet hygroskopisk, og det både tar til seg og avgir fuktighet. Dette er med på å regulere luftfuktighet og innetemperatur.

– Alle som har vært på besøk kommenterer at det er veldig behagelig å være her. Man kunne sikkert forsket mye på hvorfor, men jeg tror det er kombinasjon av treets mange gode egenskaper.

Godt samarbeid
Fasting mener godt samarbeid i byggeprosessen har vært avgjørende for å lykkes med prosjektet.

– I dette huset er det ikke en enste gipsplate. For mange byggmestere kan det være uvant. Etter tips endte vi opp å samarbeide med Tømmermester Jo Morten Hagen, noe som var veldig vellykket. Det å forstå hvordan en bygning i massivtre fungerer med tanke på for eksempel ventilasjon, og ikke bli motarbeidet på de prinsippene som er viktige for oss, har spart oss for mye tid og frustrasjon.

Egen fløy til barna
I andre etasje har barna på tre og fem år fått sin egen fløy med lekerom og to identiske soverom.

– De ville ha hvert sitt rom, samtidig som de gjerne ville sove i samme seng. Det løste vi med å lage en skyvedør mellom rommene, forteller Fasting.

Nå kan de besøke hverandre, samtidig som de kan være for seg selv når de ønsker det.

Bad med tre
En gangbro leder over til den andre delen med soverom og bad. Arkitektene ble møtt med mye skepsis underveis da de foreslo å ha en stor andel eksponert treverk også på badet. For hvorfor bruke tre når det finnes så mange produkter som er laget for våtrom?

– Men spørsmålet er jo egentlig, hvorfor ikke? Tre er med på å regulere luftfuktighet, det har en visuell kvalitet og mange egenskaper som fliser eller våtromsplater ikke har.

Fasting synes det hele er litt paradoksalt.

– Vi har bygget med tre i flere tusen år, men de siste 50 årene har produktene blitt mer og mer tekniske og nisjebestemte. Jeg tror vi har kommet til et punkt der vi har mistet en del fagkunnskap og forståelse for hvordan vi kan bruke treet. Massivtreveggen funker jo til alt så lenge du ikke setter dusjen din på den.

Kledning i norsk spon
Utvendig er huset kledd i malmfuru levert av Norsk Spon i Trøndelag. De samarbeider med skogbrukere som tar ut materialer fra egen skog. Teknikken er den samme som er brukt på stavkirkene. Hver enkelt spon er hugget til og kløyvd, før de blir stiftet på en lekt som monteres på ytterveggene. Kledningen er ubehandlet og vil gråne med tiden.

– Det gir et fint spill, og huset skifter farge med været. Når det regner, blir det mørkt og grått. Er det sol, blir det helt lyst, sier Fasting.

De ønsket ikke mer vedlikehold på huset enn nødvendig.

– Man kan selvfølgelig betale i dyre dommer for produkter som er vedlikeholdsfrie på en teknisk måte, men man kan også bruke helt enkle trematerialer. Denne kledningen kan stå ubehandlet i mange titalls år.

Han opplever at mange som går forbi stopper opp på veien for å studere huset nøyere.

– Kledningen tilfører huset karakter. Her om dagen ringte en nabo på for å få navnet på arkitekten, forteller Fasting som da kunne presentere seg selv som mannen bak.

Godkjent på første forsøk
Fax arkitekter, hvor Fasting er partner og daglig leder har hatt ansvar for søknadsprosessen.

– Vi fikk godkjent rammesøknaden for to nybygg på første forsøk uten innvendinger. Det tror jeg var fordi vi hadde lagt så mye kjærlighet i prosjektet. Jeg tror det var tydelig at vi ikke bygget ut ifra kynisme eller fortjeneste, sier Fasting.

Han forteller at de har fått mye positiv oppmerksomhet fra nærmiljøet.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra naboer som synes husene er spennende og annerledes. Materialkvalitet, formen på huset og kjærligheten vi har lagt ned i planleggingen gjenspeiles i hvordan det har blitt, avslutter Fasting.

Hver måned kårer Tenk Tre månedens trebygg. Se tidligere vinnere her.