Alle gode ideer blir til tre

– Vi har bidratt til mange flotte trebygg og prosjekter opp gjennom årene, og da vi skulle bygge nye fabrikklokaler, ønsket vi også å gjøre det mulig å vise fram det vi selger i større grad, forteller Aanesland.

Resultatet ble et 1900 kvadratmeter stort trebygg, tegnet i samarbeid med arkitektfirmaet Helen & Hard. Et av Norges mest miljøvennlige bygg, forteller bedriftseieren.

Bygg- og anleggsbransjen står for 40 prosent av alle globale klimagassutslipp. Å bygge i tre, som her i Lillesand, er med på å redusere disse utslippene.

– Sammenliknet med et bygg i stål og betong, har vi ved å bruke tre som byggemateriale redusert CO₂ avtrykket med 46 prosent, sier Gunnar Adolf.

I motsetning til andre byggematerialer, som slipper ut store mengder CO₂ ved produksjon, er tre et materiale som lagrer CO₂. Når tre brukes som byggemateriale, blir bygget i seg selv et karbonlager. Dette er fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Karbonet forblir altså lagret i treverket selv om vi hogger treet.

Startet med stiger og flaggstenger

Gjennom tre generasjoner er lidenskapen for tre godt forankret i Gunnar-Adolf. Han vokste opp ved siden av den gamle fabrikken på Birkeland og var støtt og stadig med far og farfar på jobb.

Da hans farfar startet bedriften i 1945 var det flaggstenger og stiger som var de viktigste produktene. Landet skulle bygges opp igjen i etterkrigstiden, hus skulle vedlikeholdes og flagget skulle heises i bygder og byer.

Flaggstenger er fortsatt en viktig merkevare for den tradisjonsrike bedriften, men siden den gang har de utviklet seg og har i dag et vidt spekter av produkter.

Rekkverk, spiler og omramminger til nye og gamle hus er et viktig segment. Eller melk og brød for bedriften, som Gunnar-Adolf kaller det.

Stort og langt

Spisskompetansen deres er dreiing av store trekonstruksjoner. Noe som har gjort dem til en ettertraktet leverandør av lysmaster og båtmaster både hjemme og i utlandet.

I mange prosjekter stiller Aanesland Treindustri høye krav til trærne som skal brukes. Da drar Gunnar-Adolf selv ut i skogen.

– Det er veldig moro! Jeg vet hvilken skogeier jeg skal kontakte og i hvilket område jeg må dra for å finne det treet som har de egenskapene som trengs for å bli til akkurat den seilmasten eller flaggstangen.

Nede i fabrikklokalene er de ansatte i gang med å produsere rundstokker av furu som skal sendes til England og plasseres ut på lekeplasser. Fabrikanten av lekeapparater er blant bedriftens største kunder og hver måned går det en forsendelse av norsk trevirke til Storbritannia.

Nede i fabrikklokalene er de ansatte i gang med å produsere rundstokker av furu som skal sendes til England og plasseres ut på lekeplasser. Fabrikanten av lekeapparater er blant bedriftens største kunder og hver måned går det en forsendelse av norsk trevirke til Storbritannia.

Bedriftseieren jobber til daglig som selger. Ofte får han henvendelser fra arkitekter og kunstnere som ønsker seg noe spesielt.

– Vi har levert tre til flere utsiktspunkter og stopp langs nasjonalturistveier, til tretopphyttene Woodnest i Odda og master til Roseslottet på Frognerseteren i Oslo. Det er kjempespennende prosjekter som krever kvalitet og kunnskap.

– Vi sier alltid ja. Det må vi få til, det må vi fikse. Det er noe som har fulgt oss i generasjoner. Vi er ikke redde, forteller Aanesland.

Ville ikke bruke stål

Og nettopp denne viljen til å få til ting, til å bevise at noe er mulig, tok Gunnar-Adolf med seg da de de nye lokalene deres skulle realiseres. Han ville bygge en fabrikk uten å bruke stål.

– Jeg er jo over snittet glad i tre. Samtidig er det lettere for meg å bygge i tre, for stål kan jeg ikke noe om.

Skruer og spiker ble erstattet av treplugger i eik som de dreide selv. Istedenfor å legge stålbeslag i overgangen mellom søyle og limtredrager la de inn kryssfinér på hver side. Platene ble festet med eikeplugger og trykket utenfra, kombinert med fuktforskjeller, bidro til å låse konstruksjonen.

– Det var jo sånn vi bygget i gamle dager. Likevel ble vi møtt med mye skepsis. Er det godt nok? Holder det? Byggebransjen er lite endringsvillig. Mye gjøres fordi det er vanlig og slik man pleier å gjøre det. Jeg ville bevise at det var mulig og fikk en ingeniør i Østerrike til å regne ut hvordan bygget kunne oppføres med kun tre i hele konstruksjonen.

Tilbake fikk han en tjukk bunke håndskrevne sider med utregninger, som overbeviste ikke bare byggingeniørene, men også banken om fordelene med å bygge i tre.

– Bygget ble 10 prosent dyrere enn om vi hadde brukt stål, men banken ville gi meg 0,5 prosent bedre rente siden dette er et klimavennlig bygg. I tillegg har bygget en stor markedsføringsverdi for oss. Og trivselen for de ansatte, ved å jobbe i et trebygg er verdt veldig mye.

God ressursutnyttelse

Veggene i fabrikken er satt opp av 60 centimeter lange treelementer med not og fjær, som kan stables oppå hverandre. Fordi det er søylene og dragerne som holder konstruksjonen oppe, kan veggelementene lages av den dårligste kvaliteten fra sagbruket. Det gir lavere kostander og god ressursutnyttelse.

– Konstruksjonen kan skaleres både opp og ned og er en ny måte å bygge på, forteller Aanesland.

Han tror og håper at byggemetoden kan bli et alternativ til de tradisjonelle sandwich-byggene i stål.

– Denne måten å bygge på er kjempefin til for eksempel lagerhaller, idrettshaller og landbruksbygg. Prismessig konkurrer vi, og så knuser vi alternativene på miljø.

Vindmøller i tre

Gunnar-Adolf er vant til å tenke utenfor boksen. I alt han ser rundt seg kommer ideene raskt. Det må da gå an å bruke tre? Som da det ble planlagt å bygge en vindmøllepark i Birkenes i Agder.

– Et tretårn betyr 1700 tonn mindre CO₂ utslipp enn en vindmølle med ståltårn. Den dagen tårnet ikke skal brukes mer, kan dyblene dunkes ut, materialene kan skjæres opp og brukes til andre byggverk.

Opprinnelig ble det godkjent at én av 17 vindmøller på Birkeland skulle bygges i tre, men etter flere runder ble planene om vindmølleparken skrinlagt.

– Dessverre var ikke tiden moden ennå, men en gang i fremtiden tror jeg vi skal få det til, avslutter Gunnar-Adolf.