– Huset vårt kan stå i flere hundre år

Tørke krever tålmodighet

Hos Tinnoset fikk de anbefalt arkitekt Arnt Darrud i Midt-Telemark, som har tegnet mange hytter og hus for lokale laftefirma. I mai 2020 ble bolighuset montert på gården. Laftebyggene fra Tinnoset blir bygd og tilpasset i en stor montasjehall for så å demonteres og fraktes til tomten.

– Det tok ei uke å få huset montert på tomten med tak, vegger og vinduer. Vi bestilte huset før prisstigningen kom. Vår erfaring er at dette huset ikke ble dyrere enn å bestille et vanlig ferdighus, sier Kjell Vidar.

Men det er en annen vesentlig ting som er annerledes enn raske ferdighus:
– For å bygge et laftehus, må du ha god tid, presiserer ekteparet.

– Selv om tømmeret blir tørket før montering av huset, må bygget også tørke etterpå. Målt fra mønet og ned, skal huset totalt sige 17 centimeter i tørkeprosessen. Dette har tatt to år. Vi flytter inn etter sommeren, sier Kjell Vidar.

– Og det skal bli nydelig, supplerer Heidi. Tre år med to adresser begynner å nærme seg slutten. Huset i boligfeltet skal selges og det nye skal gjøres ferdig innvendig. Den jobben tar de selv.

Gjenbruk fra gammelt hus

På gården sto det et gammelt sveitserhus, som hadde blitt restaurert med feil kledning og husmorvinduer en gang på 1970-tallet. Det viste seg at huset ikke var verdt å restaurere, men det meste av materialene fra det gamle er gjenbrukt.

– Rundt det nye huset har vi brukt stein fra den gamle grunnmuren til forstøtningsmur. Kledningen er blitt forskallingsmaterialer i byggingen av redskapshuset på tunet og tømmeret fra de gamle veggene skal bli gapahuk. Jeg har sansen for gjenbruk slik som forfedrene våre gjorde. Det gamle huset lå på en liten høyde, som vi sprengte bort. Det ble 100 lass med stein, som vi har brukt til å bygge skogsbilvei og snuplass for tømmerbil, forklarer Kjell Vidar.

– En deilig opplevelse

Med gården følger rundt 300 mål skog, der familien har hentet ut kledning og panel av tettvokst gran til det første huset de bygde.

– Jeg er nok over snittet opptatt av godt tre, innrømmer Kjell Vidar. Ikke så merkelig kanskje, siden faren hans var skogsarbeider. Fascinasjonen hans er blitt ekstra stor med kunnskap om kvalitetstømmer.

– Taket på huset tåler tre meter med kram snø. Det er solide dimensjoner. Tømmeret er kjerneved, som betyr at det ikke råtner. Å stå inne i huset er en deilig opplevelse. Tømmeret skaper en lun og rolig stemning. Det er god luft og ingen akustikk, selv om det er høyt under taket og store vindusflater.

Huset følger årstidene

Arkitekten bak huset, Arnt Darrud, mener et hus i stavlaft og laft er et kvalitetshus som lønner seg på sikt.

– Hus av gode materialer kan stå som det er i årevis. Jeg har sansen for hus som blir oppført i materialer, som finnes naturlig der man bor. Bygg i tre er naturlig for oss i Norden. Heltrevegger er veldig moderne, men er absolutt ikke noe nytt. Jeg tenker at det lureste vi kan gjøre framover, er å bygge hus med ulike soner. En tømmerdel, som er halvkald til varme perioder, en sone med ildsted til kalde perioder og en transparent sone av glass, der sola kommer til sin rett på vår og sommer. Da spiller huset på lag med sol, kulde og varme. Det er slik vi har tenkt og tegnet huset til Kløvsgård, forklarer Arnt Darrud.

Kvalitetssjekk av hver stokk

Daglig leder Trond Kaasa hos Tinnoset Sag sier interessen for laftet bolighus har vært økende de siste årene. Årsaken er bedre innemiljø og ønske om et robust, tradisjonelt og fint bygg.

– Vi har strenge kvalitetskrav på tømmer som blir brukt til laft. Tømmeret blir målt og kvalitetssjekka av Norsk Virkesmåling. Stokkene blir så barka, skjært og tørka ned til 18 til 20 prosent fuktighet. Stokkene blir deretter kvalitetssjekka igjen etter tørking slik at vridde stokker eller stokker med andre feil sorteres ut. Deretter blir stokkene høvla. Bygget blir lafta i laftehallen vår. Ferdig laft blir så demontert og montert ute på byggeplass, oppsummerer Trond Kaasa.