Fra gammelt til grønt
På Haugerud i Oslo har gamle 70-tallsboliger fått moderne fasader med integrerte solceller og ventilasjon. Et godt eksempel på hvordan byer kan få mer energieffektive hus ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt.
Månedens trebygg - mars 2021
Turisthytter har gjerne små rutete vinduer og ligger langt fra folk. På Fuglemyrhytta kan du overnatte midt i uka og samtidig rekke jobb i Oslo sentrum dagen etter.
Vi har gått drøye to kilometer fra Skådalen T-banestasjon idet skogen åpner seg ved Vettakollen i Nordmarka.
– Jeg vil si det er en spektakulær hytte, sier bygningsansvarlig i DNT Oslo og Omegn, Thomas With mens vi ser rett på et stort asymmetrisk vindu som peker mot Holmenkollen, Bygdøy og Oslofjorden.
En gjeng turgåere har satt seg ned for å nyte utsikten. Den populære Fuglemyrhytta er en ubetjent turisthytte med ti sengeplasser.
– Mange tar seg en overnatting her midt i uka før de raser ned til sentrum på jobb om morgenen, men hytta har også gjester som DNT vanligvis ikke har. Det er flere arkitekturinteresserte som kommer for å se, forteller With.
Det var Oslo kommune som tok kontakt med turistforeningen fordi de ønsket å rive den gamle hytta som sto her, og bygge noe nytt. På det tidspunktet hadde Snøhetta nettopp vunnet en arkitektkonkurranse om flere selvbetjente hytter på Tungestølen i Luster. De opprinnelige hyttene ble blåst av grunnmuren da orkanen Dagmar herjet Sogn og Fjordane i desember 2011.
– Jeg satt i juryen til arkitektkonkurransen og foreslo at vi kunne ta med Snøhetta på befaring hit til Vettakollen for å se om vi kunne bruke noen av de samme tegningene, sier With.
– Da jeg ble med opp så jeg med en gang at det ville passe perfekt, sier arkitekt i Snøhetta, Anne Cecilie Haug.
Den ene hytta på Tungestølen var også tegnet for å ligge på en pynt hvor terrenget skrår i mer enn én retning.
– På Fuglemyrhytta skrår det bratt nedover mot bekken og skogen på den ene siden og nedover mot byen og utsikten på den andre, sier Haug.
Haug hadde også tegnet hytta for at den skulle bygges i massivtre, noe som er effektivt når det ikke er noen vei inn. Massivtreelementer skreddersys nemlig for hvert enkelt prosjekt før byggingen starter.
– De ulike elementene ble så fraktet inn med helikopter og satt sammen som et puslespill, sier Haug.
Fuglemyrhytta består av to femkanter som er forskjøvet i forhold til hverandre.
– Det store vinklede taket bremser vinden, og dermed minsker man sjansen for at bygningen løftes fra bakken hvis det skulle bli storm, sier Haug.
Fuglemyrhytta er kledd i malmfuru og innvendig er det masse eksponert treverk.
– Det bidrar til et godt inneklima. Tre er nemlig hygroskopisk, og det vil si at det kan ta til seg og avgi fuktighet. Selv med mange mennesker inne i hytta samtidig og folk som trenger å tørke klær, blir det ikke dårlig luft. Også er treverk bra for hyggen, sier Thomas With.
Det er arkitekt Haug enig i.
– Jeg tror tre spiller på noe helt elementært i oss mennesker, og jeg er ikke i tvil om at vi reagerer på de naturlige materialene på en annen måte enn gips for eksempel. Også gir det veldig god luft, sier Haug.
Den gamle hytta, som ble revet og erstattet av Fuglemyrhytta, ble kalt for Johnsbu og ble bygget av advokaten Samuel Johnson og hans fire barn rundt år 1910.
– Han var fra Trysil og hadde med seg en friluftstradisjon derfra som han ønsket å bringe videre til sine barn, sier With.
På samme tid hadde dronning Maud bestemt seg for å bygge om stallen i Slottsparken etter å ha vært på besøk i de kongelige stallene i London.
– Samuel Johnson hadde dårlig råd, og hentet materialer fra dette arbeidet til hytta. Blant annet to vinduer som skal ha blitt fraktet opp av barna hans på trikken. Disse vinduene er nå satt inn på utedoen til Fuglemyrhytta, sier With.
Det første året etter åpningen var Fuglemyrhytta så å si fullbooket hver dag. På grunn av koronarestriksjoner må man nå leie hele hytta av gangen, men også det siste året har det vært mye folk.
– Det gøyeste med å være arkitekt er å se at folk bruker det man har tegnet. Det er et skikkelig høydepunkt, sier Anne Cecilie Haug i Snøhetta.
Da hytta skulle bygges var det også lett for DNT å skaffe sponsorer, og lokalbefolkningen har engasjert seg for å hjelpe til med tilsyn og vask av hytta.
– Oslo kommune ønsket seg en hytte som enkelt kunne brukes av dagsturister, skoleklasser og barnehager, og det har det definitivt blitt. Som dere ser, går det folk opp og ned her hele tiden, avslutter With.
Her kan du lese mer om leie av hytta og hvordan du kommer deg dit.