Et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Generasjonsskifte i Halden

På tunet utenfor hovedhuset på Hafsrød gård i Halden sitter skogeier Ingeborg Anker-Rasch. For kort tid siden overtok Ingeborg skogen som har tilhørt familien i hele fem generasjoner.

Med dagens teknologi har Ingeborg og faren, Fritz Anker-Rasch, full oversikt over tilstanden i skogen, blant annet hvor det må plantes mer trær. Det er mildt sagt mye som har forandret seg i skogbruket siden tippoldeforeldrene til Ingeborg kjøpte skogen på 1890-tallet.

På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen. I 1930 kom den alvorlige beskjeden: Skogen vår var uthogd og glissen, og det stod dårlig til med gjenveksten. En snuoperasjon ble satt i gang.

Massiv skogplanting

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene våre. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring.

Takket være den iherdige innsatsen, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden.

I Halden har Ingeborg satt av flere såkalte nøkkelbiotoper i skogen sin. Dette er viktige skogsområder som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting, skogen får vokse og dø helt naturlig.

Siden år 2000 har praktisk talt 100 prosent av det norske skogbruket vært miljøsertifisert.

Et av miljøhensynene i sertifiseringen er å sette igjen trær langs elver, bekker, vann og myrer. Dette kalles kantsoner, og noe av hensikten er å få mindre erosjon og sikre vannkvaliteten.

Et annet er å sette igjen noen trær på hogstflata som skal få vokse helt de dør av seg selv. Disse kalles livsløpstrær og er blant annet viktige for hakkespetter og insekter.

Tid for planting

I Halden gjør Ingeborg og faren seg klare for å sette små granplanter ned i jorda.

De beveger seg møysommelig over hogstflaten og bruker enkle, men effektive redskaper.

– Vi følger alltid nøye med på ungskogen vår. I årene etter plantingen må vi kanskje inn og fjerne noe buskas for å gi de små trærne mer lys. Det er viktig å stelle den skogen som skal gjøre nytte for seg i fremtiden, forteller Ingeborg.

Fremtidens skogbruk

Miljøsertifiseringen har gitt et stort miljøløft i norsk skogbruk de siste 20 årene.

Landsskogtakseringen, som overvåker tilstanden i skogen vår, viser at vi har fått flere gamle trær, døde trær og mer løvskog. Dette er viktige leveområder for sjeldne og truede arter.

Det haster mer enn noen gang å erstatte fossile ressurser med fornybare. Skal vi løse klimautfordringene, er verden avhengig av de produktene som kommer fra skog- og trenæringen.

– For meg handler et bærekraftig skogbruk om å etterlate skogen i like god eller bedre stand enn da jeg fikk den. Vi planter jo for fremtiden, avslutter Ingeborg.