Et valg for framtidsskogen
Bærekraft
I Norge er flatehogst den vanligste måten å hogge skog på, men det er en økende interesse blant skogeiere for å teste ut andre hogstformer. I Åmot håper Caroline Rolstad at lukket hogst vil bidra til mer variasjon i skogen hennes.
Caroline lar blikket gli over solstrålene som treffer trekronene. I tre generasjoner har skogen vært i familiens eie. Nå er det hennes ansvar å forvalte den for framtiden.
Jeg føler på et stort ansvar ved å drive eiendommen og ta riktige valg. Valgene får betydning for generasjoner framover.
Caroline Rolstad, skogeier
Eiendommen brukes til jakt og turisme, og Caroline er derfor opptatt av at skogsdriften ikke skal komme i konflikt med naturopplevelsene.
Jeg ønsker lukka hogst for å skape et mer variert skogbilde og forskjellige trær i ulike aldre.
Caroline Rolstad, skogeier
Skogen i Norge dekker rundt 37 prosent av landet, og den leverer fornybare produkter og skaper lokale verdier. Samtidig er den viktig for friluftsliv og artsmangfold.
- Lukka hogst alene er ikke svaret på hvordan skogen skal klare å fylle alle roller i framtida, men det vil bidra til mer variasjon. Og variasjon i skogen er positivt for friluftsliv og biologisk mangfold, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund.
Hvorfor driver vi flatehogst?
For å forstå hvorfor flatehogst er den vanligste måten å hogge skog på må vi om lag hundre år tilbake i tid. Da hadde man over lengre tid drevet et intensivt skogbruk uten å sørge for å få opp nye trær. Skogen var derfor glissen og uthogd.
Etter krigen ble det satt i gang en omfattende skogplanting. Man gikk over til å behandle skogområder som enheter, bestand, i stedet for å plukke ett og ett tre.
Takket være den iherdige innsatsen på 50- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden. Nå binder skogen CO₂ tilsvarende omtrent 40 prosent av Norges årlige klimagassutslipp.
- Bestandsskogbruk gjør at alle trærne er tilnærmet like store og gamle, og derfor er det både rasjonelt og lønnsomt å hogge mesteparten av dem samtidig. I en slik eldre skog er det også vanskelig å lykkes godt med lukket hogst fordi trærne gjensidig støtter hverandre, og det gir stabilitet mot snø og vind, sier Ida Aarø i Norges Skogeierforbund.
I skogen i Åmot er det noe mer variasjon med trær i ulik alder og størrelser. Dette gir et bedre utgangspunkt for å lykkes med lukket hogst.
Stødig bak spakene
Morten Hammer har vært skogmaskinfører i 30 år. Nå er han i gang med å hogge i skogen til Caroline. I motsetning til flatehogst tar han ut noen trær og lar flere stå igjen.
Vi må passe på at det ikke blir skader på trærne som skal stå igjen. Så jeg er forsiktig slik at jeg ikke kommer borti dem. Det er jo de som er framtida.
Morten Hammer, GM Skogsdrift AS
I Norge er det lite skog som er direkte egnet for lukket hogst fordi det mangler variasjon av trær i ulik størrelse og alder. I miljøsertifiseringen PEFC er det likevel et mål om å øke andelen lukkede hogster. Særlig i områder som er mye brukt til friluftsliv.
Siden lukka hogst ikke egner seg alle steder, handler det om å finne de områdene hvor det er fornuftig å gjøre det.
Morten Hammer, GM Skogsdrift AS
I skogen i Åmot er både skogeier og entreprenør fornøyd med driften.
Så gjenstår det å se hvordan denne skogen utvikler seg i årene som kommer. Jeg håper det vil være en sunn skog her i mange generasjoner framover.
Caroline Rolstad, skogeier.
Et av verdens mest bærekraftige skogbruk
For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk.
Kretsløpet som er avgjørende for klimaet
I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser.